Debatt

Om lag 8000 barn ferdes på mørke vinterveier i Trondheim uten refleks

Hvis anslaget stemmer, ferdes omlag 8000 barn daglig på mørke vinterveier i Trondheim, nesten usynlige i trafikken når det er mørkt og dårlig sikt.

Trønderne har vært blant de dårligst i landet på refleksbruk. Et anslag blant skoleelever i Trondheim viser at flere tusen barn ikke bruker refleks daglig når de ferdes langs veiene.  Foto: Glen Musk

Saken oppdateres.

I all slags vær ferdes de på sin vei til eller fra skolen, selv om regnet fosser ned, selv om det er snøstorm og selv om det er stummende mørke slik som nå vinterstid. Og det er mange av dem. Bare i grunnskolen i Trondheim er det rundt 20 000 elever. Flesteparten av dem ferdes uten følge med voksne. De yngste er bare seks år.

LES OGSÅ: Livsfarlig kryssing uten refleks

Undertegnede har i mange år undersøkt og risikovurdert barns skolevei gjennom Foreldrenes arbeidsutvalg (FAU) ved Åsveien skole og nå via Kommunalt foreldreråd for grunnskolen i Trondheim (KFG). Her er hovedinntrykket;


1. Alt for mange ferdes uten godkjent refleks (f.eks. refleksvest, refleksbånd eller refleks som henger og dingler). Anslagsvis 60 prosent av barna bruker godkjent refleks, heldigvis noen flere blant de yngste. Hvis anslaget stemmer, ferdes omlag 8000 barn daglig på mørke vinterveier i Trondheim, nesten usynlige i trafikken når det er mørkt og dårlig sikt.

2. En gledelig forbedring av belysningen ved byens gangfelt har skjedd ved at gatebelysningen er flyttet nærmere fotgjengerovergangene og har fått et kraftig hvitt lys. Statens Vegvesens håndbok (V124, 2014) stadfester at «dårlig belyste gangfelt har meget høy ulykkesrisiko, og at gangfelt må vurderes individuelt i forhold til belysning». Videre understrekes det at lysmastene skal stå 2-4 meter før gangfeltet, og 1,5-2,5 meter ut fra vegkanten, så både ventende og kryssende personer vises godt.

Les også: Her har de vært uten gatelys i tre år

Dessverre er mange av lysmastene feil- eller mangelfullt plassert i forhold til disse kravene, og i de verste tilfellene er de typisk plassert 25 meter før og etter et fotgjengerfelt. I mørket kan dette føre til at sjåfører blir så blendet av gatelysene at de ikke ser barnet som skal passere midt i mellom. Barn er jo lært opp til å passere veien nettopp i gangfeltet, og de oppfatter det som en trygg passasje. I stedet kan det være et livsfarlig sted når det er mørkt. Med andre ord en livsfarlig kombinasjon.


3. Gatelys er stedvis gjengrodd av store trær, og reduserer betraktelig tryggheten som lyset skal gi. Kommunen kan varsles via sine nettsider, og Bydrift er raske til å ordne opp. Imidlertid viser praksis at få varsler fra, og da kan slike trær utgjøre en unødvendig sikkerhetsrisiko for skolebarn i mange år uten at noen gjør noe.

4. Eldre boligområder har ofte smale gangfelt som ligger tett opp mot private hager, inn- og utkjørsler. Private hekker og busker er ofte så overgrodd at man ikke kan passere uten at barnet må ut i veibanen, med den risikoen dette medfører. Også her er det mulig å varsle fra til kommunen eller den det gjelder, men i praksis er det få som sier fra, og overgrodde fortau kan stå slik på årevis uten at noe skjer. Dette reduserer klart elevenes trafikksikkerhet på en helt unødvendig måte.

LES OGSÅ: Nå skal området rundt Festningen bli belyst


5. Sist men ikke minst kan det være utilfredsstillende brøyting vinterstid, særlig på mindre stikkveier, i boligfelt og lignende. I en del områder brøytes snøen inn på gangveiene slik at de ikke kan brukes - vinteren gjennom. Elevene tvinges da ut i veibanen, med økt risiko som følge. Dette er særlig alvorlig i områder med større kjøretøyer, som ved industriutbygging, fortetting ol.

Her kan du melde inn feil på gatebelysning (Ekstern lenke)

Vi i Trondheim kommunale foreldreråd (KFG) ber politikerne legge planer for å bedre trafikksikkerheten langs skoleveiene. Mange av de nevnte problemene kan raskt og enkelt utbedres til relativt små summer da det er behov for kapping av trær og fjerning av buskas. Så er det mer kostnadskrevende arbeid å gjøre om på gatelys og ordna et system for å brøyte fortau. Uansett trengs et dedikert og handlekraftig mannskap og en avsatt sum penger for å få dette til. De pengene bør imidlertid sitte løst, da vi anser tiltakene som en meget god investering for fremtiden, de kan nemlig spare barns liv, og barna er vår fremtid.

Hør våre kommentatorer snakke om: Nytt år, ny regjering, nytt Bleken-jubileum og ny naziavsløring i norsk kulturliv

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

HTML: Påmeldingsskjema nyhetsbrev (Mailchimp, ukens meninger

Hør vår debatt-podkast: De møtte sine jentesuperhelter


 

Fotgjengere uten refleks som forsøker å krysse Osloveien, like nord for Sluppen bru. Leservideo

På forsiden nå