Debatt

På dagtid er gaten blitt en sone av unntakstilstand

Her hjemme er det i Olav Tryggvasons gate ting skjer.

Innleggsforfatteren beundrer bussjåføren som har flere titalls passasjerer i baksetet, og like fullt greier å holde fokus både på blinkende fotgjengerfelt, veibane, fortau, og ikke minst dette udefinerte nye myldrerommet fylt av benker og blomster i overgangen mellom liv og død når de kjører i miljøgaten, Olav Tryggvasons gate.  Foto: Terje Svaan, Adresseavisen

Saken oppdateres.

Det gjør på en måte godt å lese at bussjåførene har hjertet i halsen på sin ferd gjennom Olav Tryggvasons gate. Fordi de fleste av oss yter bedre når vi er skjerpet. Tiltakene som skal redusere bilens posisjon i gaten, visker ut skillet mellom trygg og utrygg sone. Miljøplanleggerne har ved sine tegnebrett satt en strek over min åpenbart alt for naive pedagogiske tilnærming: I flere år har jeg prentet inn i de små at fortauet er et trygt sted å være gitt at man ikke går baklengs på en hund, sidelengs på en passerende syklist eller snubler ut i gata.

LES OGSÅ: Hver gang jeg kjører buss i miljøgata sitter jeg med hjertet i halsen


Bordeaux er en by jeg vet byplanleggere noen ganger ser til for å hente inspirasjon. Der er det gjort en rekke tiltak for å gi byen tilbake til gående og syklister, samtidig som bilens dominans er vesentlig redusert. Elvebredden har blitt en slick asfaltpromenade for gående, løpende og syklende. Hvem liker ikke en slik ide? Men miksen av såkalte myke trafikanter er en dårlig kombo for uvørne barn som ikke vet å holde én forutsigbar kurs. Miljøtiltaket satte sine spor både på meg og en syklist da den ene guttungen gjorde en for alle brå og uventet retningsendring i denne udefinerte, miljøgrønne sambrukssonen. Som den instinktivt handlende superfar jeg er, rakk jeg ikke annet enn å stille min solide kropp som rambukk mellom gutt og syklist. Det gikk bra med gutten. Ganske bra med meg. Ikke fullt så bra med syklisten som stupte over styret.


Et annet tiltak bordeauleserne har gjort er å gjøre byens paradegate bilfri. Tilbake står en bred aveny med rudimentære rester av fortau på hver side og to trikkespor plassert i midten. Mellom fortau og trikk har det blitt brede, udefinerte felt. Jeg synes å se for meg hvordan dette så ut på planleggernes skisseblokk: Tegninger av folk med barnevogner, barn som løper og selv byduer som i sommersol spaserer på kryss og tvers i den delen av gaten som tidligere var bilenes. I virkeligheten gjør man best i holde ungene på fortauet siden man skal ha sansene intakt for å unngå det som har blitt en slags frisone for budbiler, sykler og skateboard. Men det ser flott ut.

LES OGSÅ: Derfor vil ikke politiet ha kontroller i denne gata – selv om folk kjører ulovlig

Her hjemme er det Olav Tryggvasonsgate ting skjer i. For de kjørende på dagtid er gaten blitt en sone av unntakstilstand som minner om hvordan den ser ut på helgenetter, med trafikklys satt i blink og med folk ravende ut av skjenkesteder på jakt etter nattmat. Nå blinker det gult også på dagtid, og førere av busser, biler og ikke minst sykler kan gjerne ha hjertet i halsen der barn i eufori enten løper ut av Kulturskolen eller inn på Nova Kino.


Ungene er selvsagt alltid foreldrenes ansvar, men alle med barn har jo tidvis priset seg lykkelig over at andre er aktpågivende i situasjoner oversikten glipper. Det gjelder enten jeg som gående et øyeblikk ikke har full kontroll på mine gutter, eller jeg som kjørende ikke er fullt skjerpet på omgivelsene fordi det koker i baksetet. Jeg beundrer da bussjåføren som har flere titalls i baksetet og like fullt greier å holde fokus både på blinkende fotgjengerfelt, veibane, fortau, og ikke minst dette udefinerte nye myldrerommet fylt av benker og blomster i overgangen mellom liv og død.

LES OGSÅ: Politiet rakk ikke å stanse alle som kjørte ulovlig i ny miljøgate

På forsiden nå