Debatt

Norges siste anvendelse av jury ble en stor skam for rettssystemet i Norge

Et alminnelig rettsprinsipp er at man skal dømmes av sine likemenn.

Ragna Lise Vikre og samboeren Eirik Jensen etter at juryen og fagdommerne i Borgarting lagmannsrett kom med sine kjennelser mot eks-politimannen mandag. Jensen er tiltalt for korrupsjon og medvirkning til innførsel av nesten 14 tonn hasj til Norge. Juryen fant ikke Jensen skyldig i hasjinnførsel, men skyldig i korrupsjon. Fagdommerne satt juryens kjennelse til side, slik at saken må tas opp på nytt. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix 

Saken oppdateres.

Mandag 28. januar falt dommen mot Erik Jensen. Erik Jensen ble arrester for fem år siden. Saken har vært opp til doms i Oslo tingrett der han dømt. Dommen var krystallklar. Den ble anket og har nå i lengre tid vært behandlet i lagmannsretten der en jury på ti medlemmer skulle avgjøre skyldspørsmålet. Dette var en forsterket jury med tre juridisk utdannede fagdommere.

LES OGSÅ: Dommerne opphever frifinnelsen i Jensen-saken – bitter Jensen anker til Høyesterett


I juryen sitter legdommere, som er oppegående vanlige mennesker. Det er svært strenge krav for å bli utvalgt som jurymedlem. Et alminnelig rettsprinsipp er at man skal dømmes av sine likemenn. Dette har vært et anerkjent prinsipp helt fra at ordningen ble lovfestet i 1887. Jeg har vært jurymedlem i mange alvorlige saker både i tingrett og lagmannsrett. Jeg har også vært rettsformann og vet hvordan en jury arbeider.


I seks dager satt en samvittighetsfull jury, som utvilsom var svært usikker og vurderte saken etter en rettsbelæring gitt av rettens leder. I rettsbelæringen sto bevisene sentralt. Prinsippene om bevisdømmelse og krav ble vektlagt. Juryen er bundet av rettslederens syn på hva som skal vektlegges og hvordan rettsreglene skal forstås. Så ingenting skal være tilfeldig. Ingenting av det rettslederen vektla ga på noen måte signal om hvilken retning saken skulle ta.

LES OGSÅ: Dom er falt: Juryen er død, leve meddomsretten

Aktor utformer et sett med spørsmål som juryen skal besvare. De viktigste er om de svarer ja eller nei til skyldspørsmålene. I denne saken kom tvilen Erik Jensen til gode når det gjaldt innførsel av hasj. Derimot svarte juryen ja til spørsmålene vedrørende korrupsjon. Dom for grov korrupsjon har en lavere strafferamme en dom for innførsel av narkotika.


Etter domsavsigelsen fra juryen kom de juridiske fagdommerne sammen for å diskutere om «juryen hadde gjort godt nok arbeid». Etter en time og 20 minutter informerte de retten om at lagrettens dom om innførsel av hasj var tilsidesatt. Det lagretten var kommet fram til var feil. På denne måten fastslo de, ganske egenrådig, at Jensen var skyldig på dette punktet også. Denne egenrådige oppførselen er nok juridisk korrekt, men etisk fullstendig forkastelig. Loven om tilsidesettelse ble vedtatt i 1930-årene. Hensikten var og lovfeste at man kunne tilsidesette en fellende dom for å unngå justismord. Siden er denne loven også anvendt for å tilsidesette frifinnelsesdommer hvis fagdommere er helt klar på at det er gjort juridiske feil. Men den er svært sjelden brukt i frifinnelsesdommer.

LES OGSÅ: Det blir slutt på juryer i norske rettssaler.


Her har Jensen i løpet av fem år vært gjennom to rettsinstanser i en sak som er svært spesiell og sammensatt. Når fagdommerne tilsidesatte juryens dom vedrørende frifinnelse av innførsel av hasj, var det et skudd i panna for Erik Jensen. Saken må nå behandles på nytt med nye dommere og «blanke» ark. Før det bestemmes at saken skal opp på nytt, må Høyesterett avgjøre om saken skal behandles i en ny rettsinstans. Fra å få en fengselsstraff på 6–7 år kan han nå få livstidsstraff. Norges siste anvendelse av jury ble en stor skam for rettssystemet i Norge.

Hør våre kommentatorer snakke om ny regjering, trønderopprør og kommentatorbråk

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter


Ønsker du å motta aktuelle meninger i innboksen?

Abonner på nyhetsbrevet mitt og få ukentlig innblikk i hva jeg mener er viktige debatter og interessante meninger, både i Adresseavisen og hos andre. -Tone Sofie Aglen, politisk redaktør i Adresseavisen.


Hør vår debatt-podkast: De møtte sine jentesuperhelter


På forsiden nå