Debatt

Travdrømmen i Malvik drukner i kvikkleire

Det å stabilisere kvikkleire er mulig, men kostbart.

Store deler av arealet travet har sett for seg for travbanen på Leistad, ligger på ei kvikkleirelomme. Det vil koste store beløp dersom kvikkleira skal stabiliseres, skriver innleggsforfatteren.  Foto: Privat

Saken oppdateres.

Leistad er ikke en aktuell lokasjon for en ny travbane. Risikoen for kvikkleireras er høy og et ras vil være alvorlig for Ytre Malvik. Hvem skal bære kostnadene for å stabilisere kvikkleira? Erosjon og flom vil også øke i Vikhammerselva ved å bygge ned Kvegjerdsmyra. I tillegg er det tre rødlistede arter i området der travbanen er foreslått bygd. Travsporten bør finne seg en annen plass for Trøndelags fremtidige travarena.

LES OGSÅ: «Nei til travbane, ja til grønnsakshage!»


Risikoen med kvikkleire er stor. Store deler av arealet travet har sett for seg for travbanen (rød) på Leistad, ligger på ei kvikkleirelomme vist i bildet som oransje og lilla. Ifølge NGI sine rapporter står det at faregraden for et kvikkleireras er middels høyd, mens konsekvensen er alvorlig for dette området. Å plassere så store mengder steinmasser og så en travbane på ei kvikkleirelomme er å leke med folks liv.

I april 2002 raste 40 mål ut ved Leistad krysset, der grunnen til raset var påfylte masser like ved. Dette er 250 m fra foreslått plasseringen av travbanen. A. Emdal fra NTNU skriver i rapporten: «Raset ved Leistad 24. april 2002». «Kunne det gått verre? Rasets omfang og geometri indikerer at E6-rampen som ble bygget i 1986 har bidratt til å begrense raset. Rampen kan ha hindret et videre rasforløp i nedover dalen. Uten veganlegget, men med de utførte oppfyllinger sønnenfor er det fare for at skredet kunne utviklet seg til en enorm katastrofe

LES OGSÅ: Mener Fylkesmannen setter kroken på døra for vekst i Malvik


Det å stabilisere kvikkleire er mulig, men kostbart. Det gjøres ved å pumpe ned en blanding av sement og kalk, og mikse det med kvikkleira i undergrunnen. Dette har blitt gjort ved utbyggingen av E6 ved Klett. Der kostnaden med å stabiliserer kvikkleira ble beregne til å koste om lag 80 millioner kroner. Det må gjøres en tilsvarende stabilisering av kvikkleira på Leistad, hvem skal bære denne kostnaden? Har travet økonomi til dette, eller er det Nye Veier som dekker kostnaden, der bilistene og skattebetalerne tar regningen?


Erosjon og vannføringen i Vikhammerselva vil øke ved å bygge en travbane på matjorda. Det er en sak som ikke har blitt belyst, hvordan vil nedbørsfeltet til Vikhammerselva påvirkes? Nedbørsfeltet utgjør store deler av Ytre Malvik, i dag fungerer Kvegjerdsmyra og den dyrkede marka på Østre-Bjørnstad som en viktig buffer for vannet i Vikhammerselva når det er store nedbørsmengder. Ved å bygge en travbane med et stort fast dekke vil en ikke ha en jord som kan absorbere og bremse mye nedbør. I dag er graving i Vikhammerselva et problem. I en våtere og villere fremtid, hvilke effekter vil det store ikke permeable (gjennomtrengelige) dekket si for elva? Dette vil kreve en oppgradering av kulverter og steinsettinger for å unngå ras.

LES OGSÅ: – Fylkesutvalget vil ha travbane på Malvik


Tre rødlistede arter er på arealet travet ser for seg travbanen. Ifølge Artsdatabanken sine kart for rødlistede arter så er det observasjoner av rødlistet gulspurv, granbendellav og gubbeskjegg på Leistad. Rødlistede arter, er arter som står i fare for å dø ut i Norge.

Hør våre kommentatorer snakke om ny regjering, trønderopprør og kommentatorbråk

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter


Ønsker du å motta aktuelle meninger i innboksen?

Abonner på nyhetsbrevet mitt og få ukentlig innblikk i hva jeg mener er viktige debatter og interessante meninger, både i Adresseavisen og hos andre. -Tone Sofie Aglen, politisk redaktør i Adresseavisen.


Hør vår debatt-podkast: De møtte sine jentesuperhelter



På forsiden nå