Debatt

Jeg er rystet over at ingen hjalp min skadde bror. Var det fordi han har langt hår og skjegg?

Hvor går grensen for hvem du velger å hjelpe eller hvem du velger å overlate til sin egen skjebne? spør søsteren i dette debattinnlegget.

Klaus Sonstad ga seg ut for å være en livløs mann, da han i 2014 laget TV2-programmet «Hvem bryr seg?». I dette debattinnlegg forteller Marit om at ingen hjalp hennes skadde bror.  Foto: Skjermdump fra TV2

Saken oppdateres.

Lar du utseende på personen avgjøre om du skal hjelpe?

Spiller sosial status noen rolle for hvem du forbarmer deg over?

Om vedkommende lukter alkohol, hjelper du da?

Les også Trygve Lundemos kommentar: Det er på tide å ta folks uro på alvor


Falt stygt

Min bror var så uheldig å falle stygt på vei hjem fra 40-årsdag på Byåsen natt til søndag. Han brakk foten. Han ble liggende på bakken, i store smerter og ute av stand til å kunne reise seg. Det var over 1,5 km hjem.

En bil stoppet. Kvinnen i bilen var snill og tok ham med seg - et lite stykke. Hun satte ham av der veien splitter seg. Hun skulle motsatt vei, og hadde ikke tid eller mulighet til å kjøre ham hjem.

Hjem var fem minutter unna med bil. Det var 15 minusgrader ute. Min bror kunne ikke stå på foten sin. Han måtte krabbe/hale seg hjemover. I oppoverbakker.

Les også: - Gravlegger 40 års omsorg, uten at en kjeft bryr seg

Halte seg hjem

Så møtte han en mannsperson, som han ba om hjelp. Fortalte at han trodde han hadde brukket foten. Svaret han fikk var noe sånt som: Det går da sikkert bra, det der! Mannen ler.

Ute av stand til å nå telefonen sin, som lå i sekken han hadde på ryggen, ble han tvunget til å hale seg hjem i 15 minusgrader, i store smerter, for rett og slett ikke å fryse i hjel.

Han brukte to timer. I løpet av de to timene var det flere biler som passerte forbi. Han prøvde å vinke. Ingen stoppet.

Opptatt av debatt? Les også: Jeg har en nydelig sønn på 21. Da han var 19 år, kastet jeg ham ut av huset


Hentet av ambulanse

Hjemme ble han hentet av ambulanse. Ambulansepersonalet og legen på sykehuset kunne fortelle at de dessverre ser dette ofte for tiden. At mennesker som åpenbart trenger hjelp, blir ignorert. I ulike settinger.

På sykehuset ble det konstatert to brudd. Ett brudd i ankelen og ett ved kneet. Han måtte opereres.

Som søster er jeg rystet over folks mangel på medmenneskelighet. Jeg er trist på min brors vegne som måtte oppleve å bli avvist på denne måten. Skadet og i store smerter. Jeg klarer ikke i min villeste fantasi å forstå at det er mulig å avvise noen som så åpenbart trenger hjelp.

Mer debatt: Travdrømmen i Malvik drukner i kvikkleire


Hvorfor?

Jeg er glad for at han klarte å hale seg hjem, sånn at han ikke frøs i hjel. For det var absolutt en mulighet. Det er rett og slett en skam!

Til deg/dere som unnlot å hjelpe: Var det på grunn av hans lange hår og skjegg? Var det på grunn av at han luktet alkohol og at han ikke var helt edru?

Hvor går grensen for hvem du hjelper og hvem du overlater til sin egen skjebne? Jeg bare spør.


Hør våre kommentatorer snakke om nye politiske skandaler, skyhøye strømpriser og den vanskelige humoren

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter


Ønsker du å motta aktuelle meninger i innboksen?

Abonner på nyhetsbrevet mitt og få ukentlig innblikk i hva jeg mener er viktige debatter og interessante meninger, både i Adresseavisen og hos andre. -Tone Sofie Aglen, politisk redaktør i Adresseavisen.


Hør vår debatt-podkast: De møtte sine jentesuperhelter


På forsiden nå