Debatt

Myten om den lykkelige forbrukslånskunden

Det siste året har vi sett hvordan et økende antall kunder har brukt opp all ledig verdi i bolig for å innfri forbrukslån, for deretter å påta seg ny usikret gjeld.

Helt fra boliglånsreglene ble strammet inn i 2010 har det vært et forbrukslånsbonansa hvor stadig nye aktører har kastet seg inn i jakten på den lykkelige og lønnsomme forbrukslånskunde,skriver Endre Jo Reite i dette innlegget.. (Illustrasjonsbilde fra boligvisning på Byåsen).  Foto: Glen Musk

Saken oppdateres.

Helt fra boliglånsreglene ble strammet inn i 2010 har det vært et forbrukslånsbonansa hvor stadig nye aktører har kastet seg inn i jakten på den lykkelige og lønnsomme forbrukslånskunde. Innstrammingene gjorde det umulig å få lånt til pipa, men dessverre var det i mange år også en manglende evne og vilje til regulering av forbrukslån. Kraftig boligprisvekst har gjort det mulig å samle forbrukslån inn i boliglånet underveis. Samtidig har det dukket opp stadig nye aktører som skal tjene seg rik på å tilby stadig større lån til kunder som øker gjelden. Sammen har dette ledet frem til en varslet og perfekt storm.

LES OGSÅ: Nå blir også kredittkortene du bruker gjeld

Lenge var det lov til å yte lånet helt uten å beregne om kunden hadde økonomi til å betjene det. Det eneste viktige var at långiver følte seg trygg på å få igjen pengene sine. Og trygge var de. Klarte ikke kundene å betale, så stod det nye banker klar til å gi flere og andre lån. Lave tap, og høye priser fristet også oss. Vi gikk inn i markedet med troen på at det blant alle disse kundene fantes noen prisbevisste kunder med full kontroll. Etter hvert har denne jakten på de gode kundene vært stadig vanskeligere.

I starten var vi håpefulle, men stadig oftere så vi hvordan kunder med solid økonomi ikke lånte hos én bank, men hos mange. Nettopp kunder med middels til høy inntekt, og egen bolig, var overrepresentert blant kundene som lett kunne få nye og stadig større og flere lån. Vi erfarte at uansett hvor forsiktig vi tilnærmet oss markedet, delte vi alltid tap og risiko med den siste og mest offensive banken.

LES OGSÅ: Har du betalt ferien med kredittkort? Slik unngår du å gå på en smell

Det siste året har vi sett hvordan et økende antall kunder har brukt opp all ledig verdi i bolig for å innfri forbrukslån, for deretter å påta seg ny usikret gjeld. Vi har sett stadig økende avslagsprosenter og forsøk på å sminke søknader for å få lånt seg videre inn i større problemer. Derfor måtte vi ta et tungt valg.

Rundt en av tre forbrukslånskunder i Norge er til enhver tid for sent ute med betalingen, og legger vi til all forbruksgjelden som er solgt videre til innfordringsselskaper, er det ikke vanskelig å se hvordan vi etter hvert har gitt opp jakten på den glade og lykkelige forbrukslånskunden som bare vil utsette ferieregningen litt. Hvis vi skulle ha manøvrert oss ut av et regime hvor kravet til kundene og kontrollene førte til at en av hundre lånesøknader ble utbetalt, hadde vi hatt to valg. Enten øke risikovilje og priser, og gi gass for å få vår del av kundene, eller legge om måten vi tenkte på. Vi valgte i stedet å dra i håndbrekket. Norge har mer enn nok forbruksgjeld, og det eneste vi kan forsvare er å være der for kunder som ønsker å rydde i økonomien, og å bedre vilkår så de kan få betalt ned gjelden raskere.

LES OGSÅ: Jensen strammer inn reglene for forbrukslån

Vi registrerer med undring at store seriøse bankkonsern nå melder seg på for å få sin del av kaka. Vi håper de kan lære av våre feil, og heller fokusere på å hjelpe Norge med å betale ned på forbruksgjeld.

Banken har et ansvar for det vi har vært med på. Selv om vi var en liten aktør, så var vi også med på å bidra til veksten i forbrukslånsmarkedet. Samtidig deler vi skyld og ansvar med myndighetene som helt inn i det siste har undervurdert forbrukslånsproblemet, skjøvet på innføringen av gjeldsregisteret og unnlatt å regulere forbrukslånsmarkedet på samme måte som boliglån. Nå venter vi på en periode med en kaotisk innføring av gjeldsregister, uten at samhandling mellom banker om innfrielse av lån er regulert, og hvor mye av gjelden til kundene fortsatt mangler. Vi møter den sammen med aktører som hittil har vist begrenset vilje til å gjøre kontroller og innføre regler uten å bli presset.

Hør våre kommentatorer snakke om vindmøllekrangel, fødetilbudkrangel, påske, påskekrim og Game of Thrones

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

Hør vår debatt-podkast: - Russegrupper er den største ekskluderinga, som er rett foran øynene våre


På forsiden nå