Debatt

Om det å miste et barn

Er ikke foreldre som har mistet omsorgen for sitt barn verdig til å få støtte og hjelp?

Hjelpen som blir tilbudt et foreldrepar som er fratatt sitt høyt elskede barn, er helt fraværende, skriver innleggsforfatteren.  Foto: Richard Sagen

Saken oppdateres.

Få av oss kan vel tenke oss at vi kan oppleve noe verre enn det å miste et barn, enten det er grunnet sykdom, ulykke, eller slik det er i vår families tilfelle, at barnevernet kommer inn i bilde og plasserer barnet i fosterhjem. Grunnen til at dette barnet ble satt i fosterhjem er ikke på grunn av mishandling eller vold i hjemmet, det er heller ikke alkohol eller dop med i bildet. Ikke dårlig økonomi eller trange oppvekstvilkår, men rett og slett at barnevernet mener at foreldrene ikke ser barnets behov. Forstå det den som kan, vi i familien forstår det ikke, men så er vi da heller ikke fagpersoner.

LES OGSÅ: Kan pålegge begge foreldrene hjelpetiltak ved tvang

Men dette innlegget skal heller ikke handle om vår uenighet med barnevernet, det skal handle om den hjelp som blir tilbudt et foreldrepar som fratatt sitt høyt elskede barn og som blir kastet inn i sin livskrise. Ifølge barnevernloven (paragraf 4-16) har barneverntjenesten en selvstendig plikt til å følge opp barnets foreldre etter en omsorgsovertakelse.

Paragraf 4-16. «Barneverntjenesten har etter omsorgsovertakelsen et løpende og helhetlig ansvar for oppfølgingen av barnet, herunder et ansvar for å følge utviklingen til barnet og foreldrene. Barneverntjenesten skal vurdere om det er nødvendig med endringer eller ytterligere tiltak for barnet.»

LES OGSÅ: Jeg har sett bunnslitne foreldre gråte når de forteller om hva hjelperen ba dem om

Barneverntjenesten skal, der hensynet til barnet ikke taler imot det, legge til rette for samvær med søsken. Barneverntjenesten skal kort tid etter omsorgsovertakelsen kontakte foreldrene med tilbud om veiledning og oppfølging. Dersom foreldrene ønsker det, skal barneverntjenesten som en del av oppfølgingen formidle kontakt med øvrige hjelpeinstanser. Der hensynet til barnet ikke taler mot det, skal barneverntjenesten legge til rette for at foreldrene kan få tilbake omsorgen for barnet, jf. 4-21

De skal i tillegg til muntlig informasjon gjerne gi den skriftlig. De skal legge til rette for et godt samarbeid med foreldrene. Den oppfølging min datter og hennes samboer har fått er tidspunktene for samvær med sin datter. Ingen samtaler om veien videre, ingen veiledning, ingen hjelp.

LES OGSÅ: Menneskerettsdomstolen skal behandle omstridt barnevernssak

Mitt forslag var da å ta kontakt med familievernkontoret. Det blir ringt ditt og de er hyggelig å skal undersøke og ringe tilbake. Dagene går, ingen ringer, Kanskje vi har forklart oss litt dårlig første gangen, tenker vi og vi prøver å ringe igjen. De er fortsatt hyggelig og de skal undersøke og ringe tilbake. Dagene går og det er fortsatt ingen som ringer tilbake. Men vi får en telefon fra saksbehandleren i barnevernet som gir oss navn og telefonnummer til en person på familievernkontoret. Det blir ringt til vedkommende som sitter opptatt, men skal ringe tilbake når vedkommende er ledig. Den tredje gangen vi ringer etter denne personen får vi endelig kontakt og en avtale om et møte. I skrivende stund har ikke dette møte funnet sted, så vi er spent på hvilken hjelp som blir tilbudt.

De spørsmålene jeg stiller meg er følgende: Er ikke foreldre som har mistet omsorgen for sitt barn verdig til å få støtte og hjelp? Når det skjer ulykker ellers i samfunnet står det kriseteam parat for å hjelpe de pårørende. Ved omsorgsovertakelse er det ingen hjelp å få.

LES OGSÅ: Barnevernet er et system i krise

Når det er foreldre som er villig til å gjøre alt for at deres barn skal få en trygg og god oppvekst, hvorfor setter ikke barnevernet inn ressurser og hjelp slik at disse barna kan bo hjemme hos sine biologiske foreldre? Dette vil spare både foreldre og barn for mange lidelser.


På forsiden nå