Debatt

Det som ikke er forståelig, er at RBK-ledelsen ikke har hentet spillere som passer inn i Godfot-filosofien

«Det er hentet spillere som aldri har hørt om samhandling» skriver Arve Tellefsen i dette debattinnlegget.

«Det virker nå som samhandlingen er glemt, både av ledere, trenere og spillere» skriver Arve Tellefsen. Her er Rosenborgs trenerlegende Nils Arne Eggen til høyre og dagens Rosenborg-trenere til venstre.  Foto: Håvard Jensen/Richard Sagen

Saken oppdateres.

«Kom igen no da, guta!»

Det var Nils Arne Eggens brøl da det gikk for trått ute på gressmatta.

Og det er jo egentlig så enkelt, og noen vil si, så vanskelig.

Det er mange selvutnevnte eksperter ute nå som har gode råd om hva som skal gjøres for at Rosenborg igjen skal være best i Norge. Bl.a. undertegnede. Og det er jo et godt tegn at det er stort engasjement rundt klubben vår.

Les også: Horneland ga RBK-spillerne det glatte lag i pausen

Det er typisk at det etter kampen hvor Molde rundspilte Rosenborg og leder tippeligaen 11 poeng foran Rosenborg, som ligger sist og ikke har vunnet en eneste seriekamp ennå, så skrives det 20-30 ganger mere om Rosenborg enn Molde i avisene, side opp og side ned. Det er lange diskusjoner i TV og radio om Rosenborg, nesten ingenting om Molde, og folk diskuterer og snakker om Rosenborg, ikke om Molde.

Rosenborgspillerne bør selvfølgelig være seg dette bevisst. Det er noe helt annet å spille for Rosenborg enn for Molde, eller for hvilket som helst nordisk lag for den saks skyld. Det har med Rosenborgs historie, identitet og, for å bli litt høytidelig; sjel å gjøre.

I de siste årene har ledelsen i klubben hentet en del spillere som ikke har funnet seg til rette i Rosenborg. Det har stort sett vært gode spillere, men de har ikke hatt noe forhold til klubbens identitet. De har kanskje takket ja til å komme for å bli norsk seriemester og etter norske forhold god lønn, og de har muligens tenkt at når jeg spiller for Rosenborg, blir jeg sannsynligvis seriemester. Det er forståelig.

Les mer: Nå bryter de vanlig RBK-praksis for å gi sin støtte

Men det som ikke er forståelig, er at Rosenborgs ledelse ikke har vært bevisst på å finne spillere som har passet inn i Godfot-filosofien. Det hjelper ikke særlig å ha gode spillere på laget hvis de ikke spiller sammen. Og ikke bare spiller sammen, de må føle sammen, de må handle sammen, de må øve sammen, de må tenke sammen, de må utføre sammen.

Det heter samhandling.

Og det var Nils Arne Eggen som fant på et slikt navn og som utformet en spesiell idrettsfilosofi med det nye navnet. Og denne samhandlingen som spillerne og trenerne øvde på i time etter time, dag etter dag, år etter år, det brakte dem dit at de kunne slå hvem som helst.

Les også: - Det er ikke slik jeg kjenner Rosenborg

Det virker nå som samhandlingen er glemt, både av ledere, trenere og spillere. Det er hentet spillere som aldri har hørt om samhandling. De har kanskje ikke hørt om Nils Arne Eggen. De vet ikke at Rosenborg er en klubb som eies av medlemmene og som har bygd seg opp fra en ubetydelig liten klubb i Trondheim til å bli et lag som gjennom samhandling har slått mange av verdens absolutt beste og rikeste fotballklubber. Som har hatt trenere og spillere som har øvd og øvd og øvd for å bli bedre og bedre og bedre. Og de har stått sammen i motgang. Og i medgang, for medgang kan være minst like krevende som motgang.

Nils Arne Eggen ga aldri opp troen på at selvfølgelig går det an å slå Milan og Real Madrid. Det var ingen grenser for hva man kunne klare. Jeg fleiper med å si at det er utrolig hvor langt man kan nå når man ikke kjenner sin egen begrensning. Nils Arne kjente ikke til noen begrensninger, og sammen med sine medarbeidere fikk han spillerne til å føle seg uslåelige. Det krevde mye øving og stor innsats, men det ga store resultater og minneverdige opplevelser.

Les også: Krisen er ikke Hornelands skyld. Men allerede nå kan prosjektet hans være en tapt sak

Nå råder motløsheten i klubben, og spillerne og trenerne sier at de ikke forstår hvorfor det er så dårlig.

Men det er da ikke så vanskelig? Man må øve, øve, øve på å bli bedre. Øve på samhandling. Hver eneste dag. Det er krevende. Men givende. Det er jo meningsløst å gå fra treningsfeltet uten å ha lært noe nytt. Hva er da vitsen med å delta på trening?

De språkene jeg kjenner har forskjellige ord for «trene» og «øve», og de har forskjellig mening. Trening kan være hvilket som helst tidsfordriv, mens øving er konsentrert læring og terping hvor du forsøker å bli bedre og bedre hele tiden.

Jeg har hatt gleden av å diskutere en del med Nils Arne. Om alt mulig. Under en musikk-diskusjon sa Nils Arne en gang «Du kjenner jo hele partituret når du spiller, men vi kjenner i utgangspunktet bare halve partituret i en fotballkamp ettersom vi ikke vet hva slags planer det andre laget har. Derfor må vi bare ta initiativet og bestemme alt, slik at det andre laget må følge vårt spill».

Da Rosenborg var som best, hadde spillerne samhandlingsmønstret i ryggmargen. De tok kommandoen og de visste at de kunne slå hvem som helst.


Jeg har lest Nils Arnes bok «Godfoten» mange ganger. Det er en uhyre inspirerende bok, og hvis jeg hadde fått bestemme noe i Rosenborg, ville det vært obligatorisk at alle spillerne og lederne leste boka. Jeg kan nå bare anbefale alle spillerne, trenere og ledere å lese boka nå med det samme.

Det er selvfølgelig ikke nok å lese boka, men det er en begynnelse. En begynnelse på veien mot en ny storhetstid for Rosenborg Ballklub!

Da må det full innsats til på hver eneste trening og i hver eneste kamp. Da er alt mulig!

På baksiden av boka «Godfoten» står det: «Det er viktig å gå på banen for å være best mulig sjøl. Men det er langt viktigere å gå på banen for å gjøre medspillerne gode!»

Så brett opp ermene, frem med brystkassen og brøl til hverandre slik Nils Arne gjorde: «Kom igjen no, guta!!!»

Hør våre kommentatorer snakke om vindmøllekrangel, fødetilbudkrangel, påske, påskekrim og Game of Thrones

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

Hør vår debatt-podkast: - Russegrupper er den største ekskluderinga, som er rett foran øynene våre

På forsiden nå