Kronikk

Trondheim vegrer seg mot å satse på gondolbaner og tog i lufta

I 2028, når kontrakten på metrobussene går ut, burde Trondheim kommune som selverklært teknologihovedstad, leve opp til tittelen og virkelig tenke nytt.

Det største problemet med metrobussene og Miljøpakkens målsetting er det bildet de tegner av Trondheim kommunes formening om fremtidige transportsystemer, mener kronikkforfatterne.  Foto: Espen Bakken

Saken oppdateres.

I august lanseres et av Miljøpakkens mest spennende prosjekter – lange busser. De mye omtalte metrobussene er biodieselhybrider, hvilket gjør dem CO2-nøytrale og de skal erstatte mye av biltrafikken i Trondheim. Dette er jo vel og bra, men oser ikke akkurat av dristig innovasjonsvilje. I 2028, når kontrakten på metrobussene går ut, burde Trondheim kommune som selverklært teknologihovedstad, leve opp til tittelen og virkelig tenke nytt.

LES OGSÅ: Nytt kjøremønster i Midtbyen. Dette er endringene

Om tjue år vil bytransporten i Trondheim forhåpentligvis være kraftig endret, om ikke ugjenkjennelig. Dette er helt nødvendig for at en stadig voksende befolkning skal ha tilgang til et tilstrekkelig transporttilbud, samtidig som utslipp av klimagasser og helseskadelige gasser begrenses. Miljøpakken er et samarbeid mellom Trondheim kommune, Statens vegvesen og Trøndelag fylke. Miljøpakken er delegert en ramme på omtrent ti milliarder kroner og et overordnet mål om å forbedre veinett, kollektivtilbud og sykkelforhold, samt minimere klimagassutslipp, bilkøer og støy.

Metrobussprosjektet gir uttrykk for at dette målet tas på alvor, men demonstrerer også hvor mangelfull målsettingen er: Det nevnes blant annet ingenting om utslipp av lokalt helseskadelige gasser og svevestøv. Bussenes biodieselmotorer medfører riktignok lavere utslipp av små partikler, benzen og svovelforbindelser, men noe utslipp vil det likevel være. I tillegg frigir forbrenning av tradisjonell biodiesel litt mer NOx-gasser enn petroleumsdiesel. Slike utslipp bidrar til økt sannsynlighet for skade på både menneskelunger og vegetasjon.

Vetle Wilhelmsen  Foto: privat

Marie Ellingsen  Foto: Private

LES OGSÅ: Førerløs byutvikling er mer enn teknologi

Det største problemet med metrobussene og Miljøpakkens målsetting er imidlertid det bildet de tegner av Trondheim kommunes formening om fremtidige transportsystemer. Kommunen fremstår som låst til en oppfatning om at bilveiene vil regjere bytransporten i mange tiår fremover. Det er skuffende at ikke byplanleggingen legger opp til en fremtid der alternative, miljønøytrale transportmidler kan dominere over de de tradisjonelle. Skal norsk transport gjennomgå en elektrisk/hydrogenbasert revolusjon, nytter det så visst ikke å tenke tradisjonelt. Det finnes allerede en rekke spennende konsepter som kunne utfylt bilveienes rolle.

Maria Asklund  Foto: Privat

Camilla Mauroy  Foto: Privat

Personal Rapid Transit (PRT) er en fellesbetegnelse på transportsystemer bestående av små pods som kjører på egne banenettverk. Et av de mest spennende PRT-konseptene for øyeblikket under utbygging heter SkyTran, og er i ferd med å etablere seg i både Tel Aviv og California. Det som skiller SkyTran fra lignende systemer er at podene ikke går på hjul, men svever over banen ved hjelp av magnetisk levitasjon. Dermed blir det minimalt med friksjonstap og støy. Podene drives fremover av helelektriske motorer, hvilket betyr at det ikke blir noe utslipp av helseskadelige gasser.

LES OGSÅ: Seks milliarder til nytt forskningssenter i Trondheim

I Göteborg utredes nå muligheten for å bygge en 30 000 meter lang gondolbane mellom to bydeler. Den endelige beslutningen er ventet å komme i slutten av april. Dersom prosjektet godkjennes, blir det det første av sitt slag i Norden. Da E. C. Dahls Eiendom la frem «den nye Hjerteplanen» i 2016, var en tilsvarende gondolbane mellom Gløshaugen og Leütenhaven blant forslagene. Her har konseptet imidlertid møtt motstand, grunnet bekymringer relatert til støy og innsyn i private boliger.

SkyTran og gondolbaner er bare to av mange eksempler på transportsystemer som Trondheim kommune vegrer seg mot å satse på, mens utenlandske byer modig går frem. Norske kommuner har mer økonomisk spillerom enn de fleste andre i verden, men viljen til å inngå risiko mangler. Det er på høy tid at vi melder oss på som foregangseksempel og omfavner fremtidens infrastruktur.

På forsiden nå