Ordet fritt:

Følelsen av å være mislykket blir sterkere når jeg ikke blir trodd

Kvinne (19) forteller om både positive og negative erfaringer med det psykiske helsevesenet i Trondheim.

Mange har blitt berørt etter at Adresseavisen publiserte sakene om Emma. En mann (21) skrev inn om sine erfaringer, noe som har inspirert en kvinne (19) til å skrive dette innlegget.  Foto: Mariann Dybdahl

Saken oppdateres.

En mann på 21 år ønsket i Ordet fritt å starte en diskusjon rundt det psykiske helsevesenet. Da ble jeg inspirert til å skrive om mine erfaringer fra DPS og akuttavdelingen på Østmarka.

Siden barneskolen har jeg slitt med mobbing, og jeg startet å gå til psykolog da jeg var 13-14 år. Min livssituasjon endret seg nylig drastisk på grunn av et selvmordsforsøk. Dagen etter tok jeg kontakt med skolen jeg gikk på, for å søke hjelp. Det var de som satte i gang apparatet rundt meg og hjalp meg i starten. Jeg fikk komme til akuttseksjonen ved Østmarka ganske raskt.

LES OGSÅ: Hvem kan redde Emma?

Siden den gang har jeg hatt en rekke forsøk på å ta livet mitt. I løpet av mange innleggelser, sitter jeg igjen med forskjellige opplevelser av hvordan det har vært. Jeg føler at noen har tatt meg veldig på alvor, mens andre føler jeg ikke tror meg og jeg opplever stor motstand når jeg spør om hjelp. Det varierer hvor lang tid det tar for meg å komme over slike perioder, men jo fortere jeg får hjelp, jo fortere kommer jeg meg gjennom og kan holde ut litt lenger hver gang.

Jeg vet at alle er igjennom tunge perioder i løpet av livet, så jeg tror ikke at jeg er så veldig spesiell. Men jeg trenger faktisk hjelp i vanskelige perioder. I disse periodene blir det svart for meg, og jeg mister alt av impulskontroll. Følelsene tar over. De gangene jeg har opplevd å bli avvist og ikke trodd, har som regel endt i en enda tyngre periode, som igjen kan ha resultert i tvangsinnleggelse. Dette er noe som kanskje kunne vært avverget hvis jeg hadde blitt tatt på alvor i starten.

LES OGSÅ: Jeg føler meg håpløs og ubetydelig i møte med fagfolka

Jeg har nå nesten sluttet å si ifra når jeg har sånne perioder, fordi jeg føler meg som en byrde. Jeg føler jeg har brukt opp verdifull tid for de som er rundt meg i en sånn situasjon, jeg er bare en ynkelig liten 19-åring som klager over at livet butter imot. Jeg er bare i veien. Jeg sitter også ofte med en følelse av skam hver gang jeg har det tøft. Men vet du hva? Jeg trenger faktisk hjelp, og det er tøft for meg å si akkurat dette, for jeg vil gjerne klare ting på egenhånd. Jeg vil klare vanskelige perioder i livet som alle andre. Men det klarer jeg faktisk ikke, enkelte ganger.

LES OGSÅ: NTNU-professor: - I Norge er det en menneskerett å gå til grunne

Jeg har også hatt positive opplevelser. De gangene jeg har møtt folk som jeg føler har trodd på meg, har jeg fått den hjelpen jeg trenger. Jeg har fått noen å snakke med som jeg føler virkelig prøver å hjelpe meg. I de tyngste periodene blir jeg alltid utfordret til å prøve å ta kontroll og ansvar. Men jeg blir også møtt når jeg ikke klarer det, fordi det er helt svart og all impulskontroll er borte.

Hadde dette skjedd hver gang jeg har spurt om hjelp, ville kanskje situasjonen vært annerledes, eller kanskje ikke. Det vet jeg ikke, for det har jeg ikke prøvd. Jeg vet bare at de gangene jeg møter motstand, blir situasjonen som oftest forverret. Dette tror jeg henger sammen med følelsen av å være mislykket som menneske. Den blir sterkere når jeg føler jeg ikke blir trodd.

LES OGSÅ: Ingrid Marie gråt for Emma (26) i rådhuset

Hvis jeg ser framover i tid, gruer jeg meg til å spørre om hjelp igjen fordi jeg vet aldri hvem jeg møter. Jeg går hver uke til en psykolog på en DPS, men når dette ikke er tilstrekkelig, og jeg trenger mer hjelp, da blir ting blir usikkert. Hjelpen er så utrolig personavhengig.

Her får du hjelp:

Ved akutt selvmordsfare, ring 113. Snakk med noen du stoler på og fortell om tankene dine. Ring en hjelpetelefon:

  • Kors på halsen er en anonym hjelpetjeneste for de under 19 år drevet av Røde Kors. Telefon: 800 333 21 er bemannet mandag til fredag 14-22. Du kan også chatte anonymt, sende mail eller diskutere med andre. Chatten er åpen klokka 14-22.
  • Kirkens SOS er en døgnåpen krisetjeneste på telefon og internett. Alle tjenestene er anonyme. Telefon: 22 40 00 40 og SOS chat.
  • Mental Helse har en døgnåpen krisetelefon og anonym nettjeneste. Telefon: 116 123 og sidetmedord.no.

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå