Debatt

Gatekunst i Dybdahls veg – nei takk!

Vi kan være enig med Vegvesenet i at Dybdahls veg har fått byens styggeste støyskjermer.

Gunn og Steinar Imsen reagerer på at støttemurene i Dybdahls veg skal dekoreres med graffiti. De synes heller ikke støyskjermingen i pil er særlig vellykket.   Foto: Mariann Dybdahl

Saken oppdateres.

Statens vegvesen har sendt informasjon til naboer i Dybdahls veg om at Miljøpakken vurderer å dekorere støttemurene i Dybdahls veg med gatekunst. Etter en runde på nettet om hva dette innebærer, er vårt svar entydig: Nei takk!

LES OGSÅ: Nå er det vår sikkerhet som står på spill

Dybdahls veg har vært gjenstand for omfattende utbygging de siste fem årene som en del av Miljøpakken. Dette var helt nødvendig, gatelegemet var helt nedslitt og det var dårlig med fortau, samtidig som vegmyndighetene gjennom en årrekke har omskapt den grønne boliggata til en hovedferdselsåre for buss. Vi som bor inntil gata, har vært igjennom en fem år lang og slitsom anleggsperiode som ennå ikke er ferdig.

Vi kan være enig med Vegvesenet i at Dybdahls veg har fått byens styggeste støyskjermer. Opprinnelig ble vi forespeilet støyskjermer i flettet pil, som skulle dekkes med grønne klatreplanter. Det hørtes jo fint ut, men slik ble det ikke. Vi fikk flettet pil på innsiden, men på utsiden ble det bare gustne trykkimpregnerte bord. Begrunnelsen var å spare penger. Det ble gjort noen optimistiske forsøk på beplantning langs fortauet for to år siden, men «svart asfalt» og omfattende salting vinterstid har tatt knekken på det meste av grønt liv.

LES OGSÅ: Kjempetrist at noen ødelegger kunsten

Støttemurene, som på sørsiden er opptil 3,5 meter høye, har flater som reflekterer trafikkstøyen maksimalt og forsterker trafikkstøyen nedover hele gata. Det som skulle bli ei miljøgate, er blitt en trist, grå betongkorridor hvor støyen forsterkes. Støyplagen er blitt verre enn tidligere. Det er på disse murflatene Statens vegvesen nå vil slippe gatekunstnerne til. Det vil ikke hjelpe på miljøet. Tvert imot.

Gatekunst er kontroversielt. Det er en videreføring av glorete tagging og graffiti, som de fleste vil betegne som ungdommelig hærverk. Den finnes helst på T-banestasjoner, gamle fabrikkbygninger og grå bakgårder, og etterlater et umiskjennelig preg av slum. Uansett hvor «pene» noen måtte mene de glorete maleriene måtte være, må det være et krav at den ikke oppføres på steder hvor de er til sjenanse for fastboende. Vi liker kunst, men vi foretrekker å velge selv hva vi skal ha på veggene våre. Det må være en menneskerett å slippe å få denne gatekunsten rett inn gjennom kjøkkenvinduene som det første vi ser til frokost, lunsj og middag.

Sjekk hva folk skriver på veggene (usensurert)

Noe bør likevel gjøres i Dybdahls veg. Når det nå tydeligvis er penger til disposisjon, vil vi foreslå for Vegvesenet å spandere et par strøk lys maling eller beis på støyskjermene utvendig, slik vi ser i andre gater i nærheten. Dernest bør Vegvesenet gjøre noe med de reflekterende murflatene ved for eksempel å montere støydempende matter på de mest utsatte stedene, slik det er gjort i tunneler med godt resultat.

Miljøpakken har som mål å bidra til mindre utslipp av klimagasser, bedre luftkvaliteten for byens beboere, bygge ut kollektivtransporten, legge til rette for mer sykling og redusere trafikkstøy for beboerne. Det siste har man lykkes dårlig med i Dybdahls veg. Det er fint at Vegvesenet nå har satt estetikken på dagsorden, men det må sees i sammenheng med andre og mer påtrengende tiltak. Det var økonomiske hensyn som førte til at prosjektet i Dybdahls veg ble satt på sparebluss, med økt støy og null estetisk kvalitet som resultat. Det er grunn til å spørre hvordan det står til med økonomistyringen i dette gigantprosjektet.


Graffiti er blitt ganske populært i Trondheim, men ikke alle er like begeistret for denne gatekunsten. 
        
            (Foto: Marianne Wie)

Graffiti er blitt ganske populært i Trondheim, men ikke alle er like begeistret for denne gatekunsten.  Foto: Marianne Wie

På forsiden nå