Debatt

Klimautfordingene kan løse problemet med at fjøsgulv kollapser!

Fjøsulykken på gården Volden i Oppdal tidligere i år førte til at tolv dyr falt fra kalvebingen og to dyr måtte avlives da veggen brast i fjøset.   Foto: Håvard Jensen

Saken oppdateres.

Nok en betongkonstruksjon i et fjøs har kollapset, denne gangen på Oppdal der 47 kyr var i fjøset som kollapset sist søndag, og 12 ungdyr raste ut. 26 dyr falt gjennom fjøsgulvet i Os i Østerdalen 28. april, ti dyr mistet livet, og årsak er ukjent. 25 dyr reddet ut etter fjøskollaps i Eid i Sogn 17. januar.

LES OGSÅ: Da jeg kjørte til gården, var jeg redd

En ting er trolig sikkert, og det er at vi vil fortsatt høre om nye slike ulykker der dyr går tapt, samtidig som fokus blir å avhjelpe konsekvensene uten å lete etter årsaken.

Arve Lian 

Fra et mikrobiologisk ståsted vet vi at gasser som oppstår i et moderne gjødsellager produseres bakterielt, og problemet løses ikke om man ikke forstår biologien. Dette er et anaerobt (ingen tilgang på oksygen) og fuktig miljø hvor vi ofte får gasser som vi egentlig ikke ønsker, slik som metan, ammoniakk og hydrogensulfid. Dette er også gasser som er flyktige, der vi ved omrøring både taper karbon og tiltrengte næringsstoffer til lufta. Noen bakterier reagerer med metallet i armeringen, det dannes rust og vi får korrosjon.

LES HER: Måtte nødslakte dyr da fjøsveggen kollapset

Vi kan løse utfordringen ved å endre bakteriekulturen i husdyrgjødsla, slik at vi framdyrker en bakteriekultur som er «ønsket», ikke bare ut fra å forebygge rust og korrosjonsdannelse i betongkonstruksjonen eller å unngå forgiftningsfare i husdyrmiljøet. Men vi kan også forbedre næringsverdien og bedre næringsopptaket hos plantene på denne måten.

Fra gammelt av kjenner vi til at menneskene lærte seg teknikken ved å fermentere matvarene ved å tilføre eller stimulere melkesyrebakteriene. På denne måten fortrengte man de farlige bakteriene og man tok vare på næringsstoffene i maten slik at maten kunne lagres lenge. Den samme teknikken kan vi bruke på husdyrgjødsla.

I dag fermenterer vi i langt mindre grad matvarene, i stedet kjøler vi de ned i en fryser, hvilket er den enkleste måte å ta vare på maten og næringsstoffene. Husdyrgjødsla har også viktige næringsstoffer som vi bør ta vare på. Hadde vi behandlet maten vi kjøper i butikken på samme vis som vi behandler den næringsrike husdyrgjødsla, hadde den blitt angrepet av de samme uønskede bakterier som i gjødselkjelleren.

LES OGSÅ: Bonden var i fjøset da veggen til møkkakjelleren kollapset

Det finnes i dag velprøvde handelsvarer for landbruket, men disse tilhører til overmål det regenerative landbruket (mer karbon i jorda), og har således ikke fått stor anerkjennelse. Spesielt fra Tyskland, kjenner vi mye til at ferment benyttes i husdyrgjødsla, både for å sikre næringsinnholdet, men også for å forbedre plantenes næringsopptak. Delvis fordi vi har hatt alt for billig tilgang på kunstgjødsel blir ivaretakelse av husdyrgjødsla ofte sideordnet.

Nå har fokus på landbrukets klimagassutslipp satt dette i perspektiv, og vi må begynne å tenke helt nytt. Utslipp av karbon, både i form av CO2, men spesielt metan fra gjødsellagre er blitt en ny utfordring vi må løse. Når kua går på beite er karbonutslippet uproblematisk, fordi karbonet da bidrar i det naturlige kretsløpet og tas direkte opp av plantene, men i det vi slipper møkka ned i en gjødselkjeller skjer en uønsket bakterievekst med stort tap av klimagasser.

Klimafokuset kan nå tvinge oss til å tenke behandling av gjødsla (les: næringsstoffene) på en ny måte, slik at vi kan redusere utslipp av uønskede gasser, vi tar vare på næringsstoffene, vi kan redusere farene ved kollaps av husdyrrom, og på toppen av det hele kan vi spare penger. Bare dette siste burde være grunn for å tenke annerledes.

Da må vi gå i oss selv og erkjenne at dagens praksis kanskje ikke er den beste.

På forsiden nå