Debatt

Alt vi ønsket var et ekstra batteri, men Nav sa nei

Å sykle er for min far først og fremst en glede. Helsegevinsten er en bonus. Uforståelig at Nav ikke kan bidra med et større sykkelbatteri, mener innleggsforfatteren.

Kåre Vold under et sykkelløp på Frøya sammen med datteren Bente Holbæk. Det gir han stor glede, men han trenger større batteri til sykkelen. Det vil ikke Nav være med på, skriver Holbæk.   Foto: PRIVAT

Saken oppdateres.

I november, 2016 fikk min far hjerneslag i en alder av 65 år. Før dette var han en aktiv mann, og drev spesielt mye med sykling, men var også glad i å gå på ski, holde på med treskjæring og gå på bærtur. Han var i det hele tatt en aktiv og veldig sprek mann. Dette ble så klart en fordel for han i opptreningsfasen etter slaget. Han ble lammet på venstre side av kroppen, delvis i venstre bein og så å si helt i venstre arm. Det har vært mye hard trening i årene etterpå på rehabilitering og senere lokalt i hjemkommunen Melhus.

LES OGSÅ: Så mange trinn løp Erik i verdens lengste trappeløp

Det ble en selvfølge å søke på tandemsykkel med elmotor, slik at han fortsatt kunne få glede av å komme seg ut å sykle som han liker så godt. Turer på fem-seks mil var ikke uvanlig for han før han ble syk. Han har tre barn som gjerne blir med ut på sykkeltur. Sykkelen er et kjempefint hjelpemiddel for å komme seg ut på sykkeltur, og alle vi i nærmeste familie tenkte at han i all fall kunne fortsette med syklingen som før.

Utfordringen er at sykkelen i utgangspunktet veier 80 kg før noen i det hele tatt sitter på, og det vil da si at den er såpass tung at hjelpemotoren må være i gang for fremdrift. I oppoverbakker er det umulig å sykle uten at hjelpemotoren er i gang. Logisk nok reduseres radiusen i takt med hvor mye batteri man bruker, og man kommer seg ikke på turer med litt lengde.

Å sykle er for min far først og fremst en glede. Helsegevinsten er en bonus.  

For de fleste som søker via hjelpemiddelsentralen på en slik sykkel vil nok batteriet være stort nok, og holde til turene man ønsker å dra på. Men for en som har vært sykkelentusiast og hatt sykling og fysisk aktivitet som en viktig del av sin livsglede, holder ikke batteriet mål. Da skulle man kanskje kunne tro at man kunne fått innvilget et litt større batteri, eller et ekstra batteri fra hjelpemiddelsentralen, da det både finnes muligheter for større batteri og ekstra batteri fra produsent.

LES OGSÅ: Ønsker egen arena for terrengsyklister

Det er for meg helt utrolig at man kan få til svar fra hjelpemiddelsentralen at «sykkelen ikke er beregnet for den type bruk». Er ikke sykkelen beregnet for at han skal kunne sykle på den og prøve å opprettholde livsstandarden han hadde før han ble syk? Ønsker Nav å være bekjent av å redusere handikappede menneskers mulighet for fysisk aktivitet?

Å sykle er for min far først og fremst en glede. Helsegevinsten er en bonus. Man kan spørre seg om Nav noen gang har tenkt på hvordan det føles ikke å kunne gjøre de tingene man før har tatt som en selvfølge. At en mann på 67 år har lyst til å sykle lange turer sammen med et av barna sine, men ikke har mulighet til det fordi Nav har føringer for hva sykkelen han har fått innvilget, er beregnet brukt til. Dette provoserer meg så grenseløst, men det stopper jo ikke der.

LES OGSÅ: Det er lov å bruke hodet, selv om man har hjelm på det

Min mor vet godt hvor glad han er for å sykle, så hun har prøvd både å søke om ekstra batteri, om større batteri og gud vet hva, til ingen nytte. Som et siste forsøk spurte hun om de ikke kunne få byttet inn batteriet på sykkelen i et større batteri dersom de selv betalte mellomlegget.

Nei. Selvsagt kunne de ikke det. Hvem skulle da betale for en eventuell reparasjon dersom batteriet ble ødelagt? Hvor mye skulle de som privatpersoner og Nav eie hvert av batteriene?

Altså. Hvor vanskelig kan det være? Joda, det kan være såpass vanskelig. Ikke er saksbehandler tilstede eller ringer tilbake på beskjed som er lagt igjen hos hjelpemiddelsentralen heller.

En annen ting: Han har hatt et langt og aktivt yrkesliv. Frisk og rask, aldri bort fra jobb. På opptrening etter slaget fikk han spørsmål om hva målet hans var. Han svarte «å begynne på jobb igjen». Han kommer ikke til å begynne på jobb igjen. Og hvis Nav står på sitt, får han ikke sykle mer enn 3,5-4 mil heller. På grunn av et batteri. Forstå det den som kan.


- Åge har de beste årene foran seg. De beste årene er de du ikke har levd ennå.
Nils Arne Eggen 
        
            (Foto: Otto Ulseth)

Nils Arne Eggen  Foto: Otto Ulseth

Nils Arne Eggen (77), RBK-legende:

- Åge og jeg har kjent hverandre et helt liv, helt siden han kom til Trondheim. Det som er interessant med Åge, er at han skriver og bruker tekster med mening. Det er veldig, veldig bra. Og så er han jo en trivelig gut. Jeg sier fortsatt gut, jeg da. Jeg blir 78, så han er bare en gutunge. Jeg satte ekstra stor pris på at han kom med Sambandet og spilte for meg da jeg var på opptrening på Selli behandlingssenter i Klæbu. Og så har vi jo Rosenborg felles.

- Hvilken Åge-sang har du et spesielt forhold til?

- Det er mange det, da vet du. Men jeg må si «Trondheimsnatt». Den har en egen stemning. For meg er det den rolige, melodiøse Åge. Filosofen Åge, med sine valg av ord. Det er melodien min, men man velger jo mellom mange utsprungne roser her, vet du.

- Jeg trodde nesten du skulle si «Bilde tå´n Ivers»?

- At jeg skulle si det? Neei. Den er jo veldig populær på Lerkendal. «Bilde tå´n Ivers» er en del av kahyttinteriøret, vet du. Det er faktisk den eneste fotballsangen som ikke var skrevet som fotballsang. Åge er en veldig god venn. Jeg ønsker ham til lykke med dagen. At han er 70 år kommer ikke til å prege ham et sekund. Han har de beste årene foran seg. De beste årene er de du ikke har levd ennå.

På forsiden nå