Debatt:

Om boller, Jesus og livssynsnøytralitet

Tiden i barnehage, på skole og universitet bør brukes for å bygge ned ekkokamre og ikke å stenge seg inne med de som tenker akkurat likt som deg selv.

Hvordan man opplever press når det gjelder sin tro, vil variere med hvilken tro du har. Det har nettopp kommet forskning som viser en større grad av skepsis overfor islam enn kristendom, skriver debattanten.  Foto: Vikene, Solveig

Saken oppdateres.

Jeg leste Leon Bafondokos innlegg med stor interesse. Først vil jeg si at jeg synes det er fint når noen finner et livssyn som de er komfortable med! Det er ikke alle forunt å vite akkurat hvor man hører hjemme på tro/ikke-tro/livssyns-aksen.

Jeg er også Ap-politiker (kandidat til høstens kommunevalg i Trondheim, red.anm.), men har et annet livssyn enn Leon, uten at jeg føler behov for å snakke om det. For meg er det en personlig sak, men jeg har heller ikke noe problem med at noen ønsker å stå fram med sitt livssyn.

LES BAKGRUNN: Leon Bafondokos innlegg om at elevenes tro på Jesus er under press

Helge Rushfeldt 

Rektor ved Tonstad skole har kommet i de nasjonale mediene for sitt bolle-forbud, noe rektoren antagelig ikke hadde sett for seg. Det er ikke enkelt å nå frem eller forklare seg når nasjonale medier kaster seg over en sak og man blir latterliggjort. Man kan le av utspillet isolert sett, ja, men tanken og intensjonen bak trenger man ikke le av. For hvor skal man trekke grensen? Er pizza ok? Er gratis brus ok? Nachspiel og fri drikke i baren? Ok, det var kanskje å trekke det litt langt, men håper poenget kommer fram: Det er ikke ønskelig med en konkurranse om hvem som kan organisere de råeste møtene i friminuttene.

Norge har lange sekulære tradisjoner, og dette ble ytterligere fremhevet med endringen av grunnloven av 2012 (kirkeforliket) og at stat og kirke ble adskilt 1. januar 2017. Dette ble gjort fordi det i et moderne sosialdemokrati ikke er naturlig å blande religiøse anliggender med statlige. Religionsfrihet er et grunnleggende prinsipp, og da må ikke staten velge en favorittreligion. Vi har fortsatt en vei å gå der med å få K-en ut av KRLE-faget med mer.

Du nevner også retten til å være organisert og retten til å praktisere egen tro i samme setning. Dette er en sammenblanding jeg ikke kan stå for og jeg ikke tror har noen hensikt. Retten til å være organisert er grunnleggende i Norge og det er denne retten som har båret fram vårt moderne samfunn slik vi kjenner det gjennom fremveksten av fagbevegelsen og det treparts-samarbeidet vi kjenner fra i dag. Vi leser stadig om at fagorganiserte blir presset i flere sammenhenger. Jeg kan ikke se at retten til å praktisere egen tro har vært under et slikt press.

Interessert i debatt og meninger? Les flere saker her.

Ingen blir påtvunget livssynsnøytralitet. Livssynsnøytral betyr at man ikke favoriserer livssyn og det er en selvfølge at offentlige institusjoner innehar denne egenskapen, noe annet vil være absurd.

Jeg mener også at hvordan man opplever press når det gjelder sin tro vil variere nettopp med hvilken tro du har. Det har nettopp kommet forskning som viser en større grad av skepsis overfor islam enn kristendom. Det er nok hakket verre å være muslim i Norge enn kristen.

I disse tider er ikke vårt største problem at vi ikke kan stenge oss inne sammen med meningsfeller, det er akkurat det motsatte. Tiden i barnehage, på skole og universitet bør brukes for å bygge ned ekkokamre, snakke med alle medelever og studenter og ikke stenge seg inne med likesinnede i bønnerom eller lignende.

Rektorer og lærere har en rolle, de skal først og fremst legge til rette for samhold, god undervisning og godt læremiljø. Elever og studenter er der først og fremst for å lære.

Det er viktig at offentlige bygg skal kunne brukes til frivillige organisasjoner, ungdomsklubber osv. etter undervisningstid. Dette er et prinsipp som tar ned kostnadene for frivillige organisasjoner. Derimot er friminutter fortsatt innenfor skoletid og da må skolene kunne ha en policy for hva som skal pågå i deres lokaler fordi det har innvirkning og konsekvenser for skolemiljøet.

Som Leon, så bærer jeg med meg mitt politiske valg og mitt livssyn hele tiden. Jeg skrur det heller ikke av. Men, man har på seg forskjellige hatter og tar forskjellige roller og det er ikke alltid det er riktig tid og sted til å forkynne sin politiske overbevisning eller sin religion eller fravær av en.

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

Hør vår debatt-podkast: - Russegrupper er den største ekskluderinga, som er rett foran øynene våre

På forsiden nå