Debatt:

Sklitakling i knehøyde under eksamen

Kom mai, du skjønne, milde ... Jommen sa jeg smør!

Bak denne døra på Sverresborg ungdomsskole hadde 50 elever norskeksamen tirsdag. Avdelingsleder Karin Ingimundar og rektor Bernt Johan Aune er kritiske til at elevene måtte vente i to timer og ble utsatt for ekstra stress. Innleggsfortatteren er rasende på elevenes vegne.   Foto: Mia Kristin Midtbø

Saken oppdateres.

Er uønsket utsondring fra øyne og nese egentlig noe å trakte etter? Eller hva med svevestøvet etter vinterens strøing? Like sikkert som at disse problemene dukker opp i mai måned, er det at eksamen dukker opp for små og store. Egentlig er eksamen noe som burde ha dukket opp på årlig basis ledsaget av en følelse av skrekkblandet fryd. Litt sånn som det er for kjerringa når julekvelden plutselig kommer.

Eksamen kommer riktignok ikke som en overraskelse. På ingen måte heller. Den er bare veldig ofte fulgt av et eller annet hakeslepp. Det er ikke til å nekte for at jeg spør meg selv: Hva er det som dukker opp i år? I dag er eksamensdagen her og svaret foreligger følgelig: Denne gangen var det mangel på nettilgang i store deler av Trondheim kommune.

Rundt klokken åtte var de første elevene på plass i eksamenslokalet. De var spente og klare. Klare til å gjøre sitt beste. Akkurat sånn som vi lærere forventer av dem. Dette har vi jobbet mot lenge. I årelange prosesser har vi jobbet for at de skal være klare til å vise hva de kan akkurat i dag.

LES BAKGRUNN: Rektor ville avlyse eksamen. Men elevene måtte gjennomføre

Klokken ni skulle startskuddet gå. Klokken ni var det øredøvende stillhet. Det var ingen startskudd som gikk. Noen skoler i Trondheim krøp ut av startblokkene, men hos oss var det ingen tegn til bevegelse. Elevene kom seg nemlig ikke på nett, noe som naturlig nok er litt problematisk når de arbeider i Googles nettbaserte verden. Man får altså ikke opp noe skriveprogram uten å ha nettilgang.

Tiden gikk og fokuset forsvant gradvis ut av salen som dugg for solen. Samtidig, et annet sted i byen, satt det nok opp til flere mennesker med svette på pannen i jakt på problemet. Hos oss ble det samtidig lansert mer eller mindre adekvate forklaringsteorier. Var dette en hevn fra kineserne mot Google? Var det bjørnen i øst som skulle vise sin styrke? Løsningsforslagene var flere, og fokuset på det egentlige temaet for dagen stadig mindre.

Interessert i debatt og meninger? Les flere saker her.

Klokken elleve - to timer etter at eksamen skulle ha startet - kom svaret fra direktorat og forvaltning: Eksamen skulle gjennomføres uansett! Da var det ikke annet å gjøre enn å dele ut penn og papir til de som tre timer tidligere hadde møtt opp med forventning i blikket, men som nå satt motløse og oppgitte i lokalet. Lufta hadde gått ut av ballongen.

Er det dette Utdanningsdirektoratet mener er å spille elevene gode? Er det dette som er å konkurrere på like vilkår? Jeg kjenner jeg blir rasende på vegne av elevene. Her har vi prøvd å forberede oss så godt som mulig for denne dagen, men så er følelsen jeg sitter igjen med at elevene blir sklitaklet i knehøyde fra høyeste hold. Det er ingen god følelse kan jeg meddele.

For bare å understreke det absurde, teller karakteren de får på dagens prestasjon like mye ved inntak i videregående skole som den de eksempelvis får etter tre år med naturfag. Da er det selvsagt urimelig å bli satt i gang med penn og papir to timer etter de andre elevene rundt om i det ganske land. Om ikke annet så lærer i hvert fall disse ungdommene at verden er urettferdig. Ingen dum lærdom det, men jeg hadde gjerne sett at det ikke var Utdanningsdirektoratet som ga dem den.

Opptatt av skolepolitikk? Les alle våre saker om skole her

På forsiden nå