Debatt

Godt å være bonde i byen

Bøndene burde i stedet for tillegg i lønna få fradrag i forhold til andre lønnsgrupper. De har adgang til egen natur, mat, frukt og bær, naturopplevelser, jakt og gratis ved til oppvarming.

Bondelagsleder Lars Petter Bartnes og hans kolleger har det bedre enn de fleste andre yrkesgrupper, og burde få fratrekk for goder, som frisk luft og fritt arbeid, mener debattforfatteren.  Foto: Leif Arne Holme

Saken oppdateres.

Går det an å ha det ber enn å værra bonde i Trondhjæm? Forleden dag kjørte jeg Bratsbergvegen opp til Jonsvatnet. Du verden for noen staselige bondegårder over alt. Nye våningshus, nye garasjer, nye traktorer, nye jordbruksmaskiner, nye biler, nye fjøs, nye grillplasser, nye utemøbler - nytt av alt, over alt!

Tenk om vi byfolk kunne få overta de fraflyttede våningene! Ja, selv campingbiler og campingvogner har bøndene flust av. Godt plassert på egne store parkeringsplasser, helt gratis selvsagt! Seks flotte bygg og fire nye traktorer talte jeg på en gård. Antakelig graving som binæring - ala de «små binæringene» til bonde Ola Borten Moe, tenkte jeg.

Delingsøkonomi ser jeg i alle fall ingen tegn til! Merkelig forøvrig er at det ligger gamle høyballer tett i tett langs veien! Var det ikke «høyball-krise» i fjor, mon tro? Fikk ikke bøndene store erstatninger på grunn av tørke og manglende høyproduksjon, da? Og fikk de ikke deretter erstatninger fordi kornet plutselig var blitt ødelagt av for mye regn?

Akkurat nå er jordbruksoppgjøret i havn. Norges Bondelag med sin leder, Beitstad-bonden Lars Petter Bartnes, i spissen, krevde en lønnsøkning fra staten til en verdi av 1.9 milliarder kroner. Det ville utgjøre en lønnsøkning til hver eneste bonde i Norges land på ca. 31.000 kroner pr år. Statens tilbud var på 1 milliard. Bøndene klarte likevel å syte til seg 1.4 milliarder kroner.

Økonomer uttrykker at bøndene igjen har fått mer enn noen andre lønnsgrupper, omlag 30.000 kroner i lønnsøkning pr. år altså. Til sammenligning landet pensjonistene på om lag 350 kroner pr. år! Hvorfor?

I NRK «Dagsrevyen» forklarte Lars Petter Bartnes bondelagets høye krav slik: «Vi gjør noe mer ved å være tilstede over hele landet, og det vil vi ha betalt for». Merkelig argumentasjon. Er ikke de andre lønnsgruppene også spredt ut over vårt ganske land da? Dernest påpeker Bartnes på at virkelighetsforståelsen for hvor vanskelig det er å være bonde i Norge, mangler. Er det ikke virkeligheten vi ser da - i Bratsbergveien, på Beitstad, og i resten av vårt prektige jordbruksland?

Bøndene i Norges Bondelag burde ha større forståelse for at lønnsgrupper de sammenligner seg med, har et langt tyngre/verre arbeidsliv enn dem selv.

Mens bonden har en fantastisk fri og variert arbeidsdag med frisk luft i skog og på mark, står handel- og kontoransatte, industriarbeidere, veiarbeidere, håndverkere, lærere, funksjonærer, sykepleiere, osv. «lenket» til sin arbeidsplass, ofte i forurenset og/eller støyende miljø!

Det er disse gruppene som fortjener ekstra betaling og ikke den nye bondeadelen. Bøndene burde i stedet for tillegg, få fradrag i forhold til andre lønnsgrupper. Dette fordi de har adgang til egen natur, som fôrer dem med mat, frukt og bær, naturopplevelser og jakt, gratis ved til oppvarming, salg av juletrær og julenek, bygningsmaterialer, jord, stein og grus.

Apropos, nylig ble jeg informert om at bøndene ved Jonsvatnet har rett til å fiske der, selv om Jonsvatnet er Trondheims drikkevannskilde, og selv om det er forbudt for alle andre.

Si mæ folkens, går det an å ha det ber enn å værra bonde i Norge?

På forsiden nå