Debatt:

Trondheim har «parlamentarisme light» - nå vil man kanskje ta steget ut

I høst blir det avgjort om Trondheim går over til en parlamentarisk styringsform. Mandag blir det debatt på Litteraturhuset.

Både ordfører Rita Ottervik (Ap) og opposisjonsleder Ingrid Skjøtskift (H) ønsker å innføre parlamentarisme i Trondheim.  Foto: Morten Antonsen

Saken oppdateres.

Dette er en forkortet versjon av en kronikk som sto på trykk i Adresseavisen i 2017 i etterkant av politisk turbulens på rådhuset i Trondheim. Du kan lese hele kronikken her.

Kommuner kan organisere seg på to måter her til lands: I en formannskapsmodell, eller i en parlamentarisk modell. Som de fleste andre kommuner, har Trondheim valgt en formannskapsmodell.

Espen Leirset 

De to modellene har ulik vekting av styringsdyktighet og demokrati: Den parlamentariske modellen vektlegger klare politiske alternativer og styringsdyktighet, mens formannskapsmodellen vektlegger konsensus og demokratisk deltagelse. De to modellene baserer seg på litt ulik tenkning rundt hva lokaldemokrati er.

LES OGSÅ: Nå kan det politiske systemet endres

I parlamentarismen forstår vi, veldig forenklet, demokrati som konkurranse mellom ulike alternativer, der velgerne gjerne har minst to klare alternativer å velge mellom. Den politiske gruppen som vinner, får overta regjeringskorridorene, mens den tapende gruppen er henvist til skyggenes dal. Her er deres rolle å drive opposisjonspolitikk, det vil si å kritisere det sittende flertall, og lansere alternativ politikk. Målet er å vinne velgernes gunst i neste valg, eller å slå kiler i en posisjon for å skape en ny flertallskoalisjon. Begrepene «posisjon» og «opposisjon» er derfor veldig viktige i denne modellen.

LES OGSÅ: Rådmann-refs aktualiserer ønsket om ny styringsform i Trondheim

Formannskapsmodellen forstår demokrati på en litt annen måte. Her er selve den politiske prosessen viktig. Det er i denne forståelsen viktig at demokrati er mer enn et numerisk flertall. Denne måten å forstå demokrati på, vil se kritisk på at det politiske mindretallet er fratatt politisk innflytelse. Derfor forstås demokrati her mer som en deltagende prosess. Det er et mål i seg selv å ha åpne prosesser og inkludere et bredt flertall, og gjerne konsensus.

Formannskapsmodellen er organisert for å skape dette. Derfor er begrepene «posisjon» og «opposisjon» mer fremmede i denne modellen, enn i en parlamentarisk modell. At begrepene likevel brukes så hyppig som de gjør i norske kommuner, er derfor et interessant paradoks.

Mange kommuner i Norge i dag ser ut til å praktisere en slags hybrid versjon av de to modellene. Enkelte forskere har omtalt det som «parlamentarisme light», altså en formannskapsmodell med trekk fra parlamentarisk tenking. Trondheims modell kan minne om en slik variant.

PS: Mandag kveld på Litteraturhuset i Trondheim: Debatt om byparlamenteraisme versus formannskapsmodell i Trondheim. Professor Hilde Bjørnå, Ottar Michelsen (SV), Marek Jasinski (Ap), stortingsmann Michael Tetszchner (H), og politisk rådgiver for Ap i Bergen Torgeir Gimse, stiller i paneldebatten.

På forsiden nå