Debatt:

Koteng, prinsessen og andre i vindstyrke 12

Innimellom virker det som skadefryd er den eneste gleden noen mennesker har, skriver pastor i pinsemenigheten Betel Trondheim i dette debattinnlegget.

Debattanten etterlyser respekt i kritikken mot kjente mennesker som står i mediestormer, som prinsesse Märtha Louise og sjaman Durek.  Foto: Carina Johansen

Saken oppdateres.

Jeg misliker sterkt når såkalte kjendiser blir utsatt for nedsettende, sjikanerende og famøse personkarakteristikker. En del mennesker i landet vårt er meget kjente personer, men det er et forsvinnende lite mindretall av nordmenn som kjenner dem. Det er et hav av forskjell på å kjenne til og å kjenne en person.

Frank B. Erlandsen 

De færreste kjenner Eirik Horneland, Ivar Koteng, prinsesse Märtha Louise, Svein Magne Pedersen og andre som er i vinden. Vindstyrken er til tider 12 - full orkan for disse. Jeg er absolutt ikke enig i alt de sier og gjør, som fremkommer i media, men frasier meg gjerne alle rettigheter til å karakterisere deres person, all den tid jeg ikke kjenner dem.

Noen synes å tro at fordi man vet om en person er man meningsberettiget til å nedlatende og æresskjellende karakterisere ham eller henne. Noen synes også å tro at kjendiser må finne seg i å være jaget vilt av blodtørstige jakthunder, som værer blod. Det er som om mennesker godter seg i kjendisers ulykke og utfordringer. Motto synes å være «egen lykke er bra, men andres ulykke er heller ikke å forakte.» «Små mennesker» kommer opp ved å tråkke på «store».

Alle mennesker - både kjente og ukjente - bør tåle og regne med kritikk. Kritikk er positivt og mulighet til forbedring. Anstendighet og respekt bør imidlertid være minimum av hva vi bør forvente å finne i kritikken. Der disse to kvalitetene mangler, bør kritikken - selvfølgelig ikke kritikerne - spyles ned i kloakken der den hører hjemme. Håpet er at den der kan renses for usakligheter, dømmesyke og urimeligheter. Kloakk bør nemlig renses før den slippes ut.

På forsiden nå