Debatt:

Ja eller nei til parlamentarisme?

Til høsten skal det avgjøres om Trondheim får en helt ny styringsform.

Marek Jasinski (Ap) og Ottar Michelsen (SV) har helt ulikt syn på hvordan Trondheim bør styres. 

Saken oppdateres.

Derfor trenger Trondheim parlamentarisme - av Marek Jasinski (Ap)

(Les Michelsens synspunkter nedenfor.)

  • Trondheim er blitt en storby. Vi vokser raskere enn både Bergen og Oslo. Vi hevder oss internasjonalt med Michelin-stjerner og store arrangementer med tusenvis av tilreisende. Fra nyttår har vi over 200 000 innbyggere i byen vår.
  • Slik er det ikke i de fleste kommuner i Norge. Nesten halvparten av kommunene har mindre enn 5000 innbyggere. Av disse har 80 prosent ett eller færre årsverk som jobber med samfunnsplanlegging. I formannskapsmodellen saksbehandler politikere, mens den daglige ledelsen utføres av byråkrater. Dette fungerer godt i små kommuner fordi der er også administrasjonen liten. Forholdene er små og oversiktlige, og kommunestyrene kan følge tett med og sørge for at politikken styrer samfunnsutviklingen.
  • Trondheim kommune derimot er med sine 12 000 årsverk en av Norges aller største organisasjoner nord for Dovre. Det er over 10 000 barn i barnehagene i Trondheim, over 20 000 barn i grunnskolen og nesten 5000 mottakere av hjemmetjenester i eldreomsorgen.
  • Når kommunen og byråkratiet blir så stort, så trenger vi parlamentarisk styring slik at det er politikere og ikke byråkrater som har direkte styring over kommunen. Parlamentarisme overfører makt fra byråkratiet til de folkevalgte og sørger for mer folkevalgt styring over de mange beslutningene som tas i en stor kommune. Det gjør demokratiet mer handlekraftig og sørger for at den politikken som vinner valget får mer gjennomført.
  • Oslo byttet til parlamentarisme i 1986, Bergen byttet i 2000. Viken har som største fylkeskommune også vedtatt å ha en parlamentarisk styringsform. I september i år er det valg i Trondheim. Den første beslutningen det nye bystyret skal ta er hvilken styringsform Trondheim kommune skal ha. Jeg håper flertallet lander på parlamentarisme. Det vil gi stemmeseddelen din mer innflytelse.

LES OGSÅ: Trondheim har «parlamentarisme light» - nå vil man kanskje ta steget ut

Interessert i debatt og meninger? Les flere saker her.

Derfor trenger Trondheim ikke parlamentarisme - av Ottar Michelsen (SV)

  • Formannskapsmodellen og byparlamenterisme har begge sine fordeler. Valget mellom dem koker likevel ned til ett grunnleggende spørsmål: Hvor stor grad av åpenhet rundt beslutninger ønsker vi. Hvis vi ønsker størst mulig åpenhet og at flest mulig kan gi innspill er svaret gitt – vi må beholde formannskapsmodellen.
  • I formannskapsmodellen legger fagpersonene i administrasjonen fram utredninger og anbefalinger. All informasjon er offentlig og innbyggere kan komme med innspill før de folkevalgte tar den endelige avgjørelsen.
  • I en parlamentarisk modell er det byrådet som først sitter på informasjonen og bestemmer hva som skal bli kjent når. Da sivilombudsmannen krevde åpenhet rundt hvilke saker som var til behandling hos kommuner med byråd, svarte Arbeiderpartiet med flere med en lovendring som sikret retten til å holde tilbake informasjon! Lovverket her er laget for hemmelighold!
  • La oss ta et tankeeksperiment. Det har vært flere runder rundt hva som egentlig skjedde da Grønn strek ble vedtatt i Trondheim og hvorfor administrasjonens faglige anbefaling ikke ble fulgt. Hadde vi hatt parlamentarisme, ville ingen visst hva den faglige anbefalingen var – vi ville hatt et byråd som hadde forhandlet seg fram til et forslag bak lukkede dører. Vil vi sette oss i en slik situasjon?
  • Vi ser også en framvekst av det som gjerne kalles yrkespolitikere når byparlamentarisme innføres. En rekke av byrådsmedlemmene i Oslo og Bergen stilte ikke til valg, men har blitt hentet inn i etterkant. Tilsvarende rykker det inn et stort korps med fulltids politiske rådgivere. Mange av de mest sentrale politikerne her var altså ikke kjent da innbyggerne stemte ved valget. Dette er feil vei å gå. Innbyggerne i Trondheim må vite hvem de stemmer på – ikke bare hvilket parti, men også hvilke personer.

LES OGSÅ: Nå kan det politiske systemet endres

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå