Debatt:

Historien bak Klemenskirken viser at Tore Skeie har rett

NTNU-professor støtter Tore Skeies fremstilling av Olav Haraldsson.

Er det riktig å fremstille Olav som voldelig og maktbegjærlig? Ja, mener debattanten. 

Saken oppdateres.

I Adresseavisen 4. juni fremmet Dordi Skuggevik sterkt kritiske synspunkter på Tore Skeies fremstilling av Olav Haraldsson. Undertegnede støtter Skeie i hans framstilling av Olav som voldelig og maktbegjærlig, en som brukte den kristne kirkens syn på rettferdig maktutøvelse som et strategisk våpen i sine og sin ætts bestrebelser på å oppnå kongemakt i Norge.

Axel Christophersen  Foto: ntnu

Historien bak etableringen av Klemenskirken i Trondheim understøtter nemlig Skeies fremstilling. Etableringen av en Klemenskirke i Trondheim utfolder seg på et bakteppe av en langvarig dynastisk maktkamp som handlet om retten til å utøve herredømme («riki») over folk og territorier langs norskekysten. I sentrum av denne feiden sto Ynglingeætten, eller «Hårfagreætten» med røtter i Sydvest-Norge, og Håløygætten, med røtter i Nord-Norge men som hadde endt opp på Lade, og er bedre kjent som «Ladejarlene».

LES OGSÅ: Hele foredraget til Tore Skeie

LES OGSÅ: Kritikken fra Skuggevik

Ladejarlene hadde et fortrinn i denne kampen, for de satt på kontrollen over strømmen av attraktive varer som hvalrosstenner, hvalrossreip, dun og pels fra de arktiske områdene samt jern og brynestein fra Midt-Norge. De hadde søkt seg inn i Trondheimsfjorden og Ladehalvøya som var et uovertruffent strategisk punkt for de som ønsket kontroll over handelsnettverkene som passerte gjennom Trondheimsfjorden. Og det ønsket håløyjarlene, som først etablerte seg her omkring 900 etter Kristus: Her hadde en av de første Ladejarlene etablert en omlastingsplass, Skipakrok, i en god naturhavn der elven og fjorden møttes.

Ladejarlene fikk i en overgang støtte av den mektige danekongen Harald Blåtann, men det var allikevel Ynglingætten med Olav Tryggvason og Olav Haraldsson som til slutt gikk seirende ut av kampen. Klemenskirken spilte en viktig strategisk rolle i denne kampen. Historien om Klemenskirken starter med Olav Tryggvason. Han forbindes tradisjonelt med bydannelsen på Nidarneset, men de arkeologiske kildene viser at han neppe har hatt noe dette å gjøre i det hele tatt: Byen har sitt opphav i Ladejarlenes transitthavn og det var også de som etter hvert utviklet stedet til en regional markedsplass.

SE STORT BILDEGALLERI: Kronprisen åpnet Klemenskirken

Det er også tvilsomt om Olav Tryggvason overhodet bygde noen kongsgård på Nidarneset, men det er en viss støtte i det arkeologiske kildematerialet for at han kan ha anlagt en kirke dedikert til Sankt Klemens et sted på Nidarneset, slik den Store Olavssagaen beretter om. Å reise en kirke her, har hatt som formål å synliggjøre kongens kontroll over Ladejarlenes markedsplass og å flagge kongens uttalte ambisjoner om et kristnet Trøndelag. Vi tror derfor at Olav Tryggvason kan ha reist en Klemenskirke på Nidarneset på slutten av 900-tallet.

De arkeologiske undersøkelsene av Olav Haraldssons trekirke, som nå kan sees i nybygget på Peter Egges plass, må ut fra dette forstås som en re-grunnlegging av forgjengerens kirke. Når Olav Haraldsson bygger kirken starter han skånselsløst med å rive ned de husene som allerede sto og var i bruk på stedet, og han legger kirken demonstrativt tvers over de nedrevne husene og eiendomsgrensene. Dette gjør Olav for å vise sin maktovertagelse og kontroll med Ladejarlene gamle territorium. Gjennom å re-grunnlegge Klemenskirken styrket han dessuten forbindelsen mellom seg og Olav Tryggvason, den forrige rettmessige kongen av ynglingætt.

Interessert i debatt og meninger? Les flere saker her.

Olav Haraldssons re-grunnlegging av Klemenskirken var en kraftfull manifestasjon for omverdenen av ynglingættens politiske ambisjoner. Den delte de med samtidens øvrige nordiske kongeætter, nemlig å vinne anerkjennelse som de kontinentale, kristne fyrstenes likemenn hvis maktutøvelse var solid forankret i samtidens kristne teologi: All makt var gitt av Gud, så også fyrstenes. Gjennom å tilslutte seg kristendommen teologisk forankrede maktideologi kunne kampen om å utøve riki vinnes for Ynglingeætten. Og slik ble den vunnet, i Norge som på Kontinentet. I det lyset står Klemenskirken fram som et kongelig maktsymbol i en kristen misjonstid. At denne historien ble til noe annet i ettertid er en annen sak.

På knappe to måneder har Adresseavisen fått mer enn 50 leserinnlegg om Trønderenergi og enda flere om vindkraft på Frøya. Her er noen av dem.

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå