Debatt:

Kan villaks- og oppdrettsnæring leve side om side?

- Selvsagt, sier Sjømat Norge. - Ikke slik det er nå, svarer laksebonde Vegard Heggem.

vegard heggem  Foto: Foto: mari vold, Adresseavisen

Vegard Heggem er laksebonde i Orkla. Han og Norske Lakseelver mener at man på nasjonalt nivå må stille krav til nullutslipp av lakselus og null rømming.  Foto: Foto: Mari Vold, Adresseavisen

  Foto: Adresseavisen

  Foto: Adresseavisen

Saken oppdateres.

Fiskesesongen er i gang, og vi har spurt villaksnæringen og oppdrettsnæringen: Kan dere leve side om side slik det er i dag?

  • For oppdrettsbransjen svarer Øyvind Andre Haram og Knut A. Hjelt i Sjømat Norge, foreningen for fiskeri- og havbruksnæringen.
  • For villaksnæringen svarer laksebonde i Orkla Vegard Heggem og Erik Sterud, biolog og fagsjef i Norske Lakseelver.

Sjømat Norge: Ja, selvsagt kan vi leve sammen

  Foto: Adresseavisen

49 år. Langt ifra alltid idyllisk. Enhver som nærmer seg 50 har som regel både prøvd og feilet. Siden brødreparet Grøntvedt startet oppdrett på Hitra i 1970, har vi i havbruk lært svært mye. La det ikke være noen tvil, sameksistens med villaksen er en forutsetning.

Et kjapt blikk på SSBs statistikk viser vekst for både vill og oppdrettet laks. Fra 1993 til 2017 er veksten fra 90 tonn (t) til overkant av 120 t hos villaks, havbruk har vokst fra ca. 35 tusen til i underkant av 200 tusen. Sammenlikningen er noe søkt, og SSB sier at det er utfordringer med datainnsamling fra villaks. Det gir oss likevel et bilde.

LES OGSÅ: To nye gigantmerder skal bygges på Fosen

Men i all matproduksjon er det utfordringer. Lakselus og rømming fra havbruk er stikkordene som har preget mange forsider siden 1980. Det har gjort sameksistens utfordrende, fordi interaksjon mellom rømt oppdrettslaks og villaks ikke er ønskelig. Jobber en derimot langsiktig er ting mulig å gjøre noe med.

Statistikken viser kraftig reduksjon av rømming de seneste årene, og vår pålagte bud om å rydde opp i etterkant (les mer på utfisking.no) viser betydelig reduksjon av rømt laks i elvene i Trøndelag. Skjellprosjektet her i regionen har og gitt oss gode tidsserier på data og et unikt arkivmateriale, så all ros til både elveeiere og enkeltoppdrettere.

På lakselus har vi i dag langt bedre kontroll. Stikkord som oppdrett og bruk av egen rensefisk, ikke-medikamentelle tiltak, bruk av helsefôr og avl for mer luseresistent fisk, er noe av det som jobbes med for å bedre situasjon. Vi mangler fortsatt godt nok datagrunnlag og kunnskap om lus i oppdrett og mulig påvirkning på lokale laksepopulasjoner. Vår viktigste oppgave er uansett lave lusetall.

Vi skal være stolte av at det vi har skapt. Innovasjonen som foregår viser at vi i regionen fortsatt er i tet. Havmerda til Salmar og Aquatras til Midt-Norsk Havbruk er tydelige bevis på ny teknologi som skal ta oss lengre og gjøre sameksistensen ennå lettere.

LES OGSÅ: Eksport av sjømat for 8,7 milliarder kroner i mai

Det er en flom av studenter som ønsker å studere sjømat, det gjør innovasjonen bedre og gjør oss bedre rustet til å minske den biologiske risikoen. Vi blir og bedre på fiskehelse og velferd og minimalisere mulige negative interaksjoner med blant annet vill laksefisk.

Skal sameksistensen lykkes, må vi samarbeide. I Trøndelag har vi gjennom flere år hatt god dialog med elvene rundt Trondheimsfjorden og sjølaksefiskerne. Grunnlaget er at hver enkelt næringsgren respekterer andres rettigheter til næringsvirksomhet og har vilje til å arbeide for felles mål som vil være bra for alle. Vi mener at uttrykket «Mer laks i elv og sjø» er et slikt mål. Noen vil jo påstå at «oppdrettsnæringa er problemet», men så enkelt er det ikke. Forskning viser tydelig at mange elver nok har lidd fordi elva ikke er hva den en gang var på grunn av utbygging.

Vi ble oppfordret til å skrive dette innlegget og tipset om at vi kanskje kunne skrive sammen med dem vi samarbeider med, for å vise hva som gjøres. Vi skal ikke påstå at noen er forutinntatte og «henger etter», men det kan kanskje passe å avslutte med utdrag av lederen i Namdalsavisa for et par dager siden, og med et ønske om fortsatt samarbeide til felles beste:

«Havbruksnæringa har blitt sett på som den store fienden av dem som ønsker å ivareta villaksen. Men et slikt fiendebilde bør ikke nødvendigvis tegnes i dag. Utstrakt samarbeid og forståelse av sine roller, ansvarsområder og interesser er vegen å gå.»

Interessert i debatt og meninger? Les flere saker her.

Villaksnæringen: Skal vi leve sammen, må det stilles langt strengere krav

  Foto: Adresseavisen

I 2017 ble det etablert et nytt vekstregime for oppdrettsindustrien - trafikklyssystemet. Kysten er delt i 13 områder som annethvert får status grønn, gul eller rød – avhengig av hvor mange ville laksesmolt (unger) som dør på vei ut fjordene, av lakselus fra oppdrettsanleggene.

I grønne områder økes oppdrettsproduksjonen, mens den må tas ned i røde områder. I gule områder blir det ingen endring. Dette er i utgangspunktet et flott system, som Norske Lakseelver støttet fra første stund. Dessverre har myndighetene ikke fylt systemet med fornuftig innhold. Bokhylla er flott, men bøkene er dårlige.

LES OGSÅ: Her er sesongens første laks i Nidelva

Problemet er at akseptgrensene for lakselusas påvirkning er helt hinsides. Om det «bare» er under 10 prosent av all vill laksesmolt som dør av lus, blir det grønt lys for oppdrettsvekst (Slik det ble i Trøndelag i 2017/18). Mellom 10 og 30 prosent årlig villaksdød gir gult lys og produksjonsfrys. Først når 30 prosent av villakssmolten dør blir det rødt lys og oppdrettskutt.

Systemet er slik rigget at alle områder før eller senere vil bli gule, ettersom de grønne kan vokse til de blir gule og de røde må tas ned til de blir gule. For å bruke Trondheimsfjorden som eksempel vil vi ende opp med at lakselusa fra oppdrettsindustrien årlig tar livet av mellom 10 og 30 prosent av all smolt som vandrer ut fra elvene her. Når det skjer vil laksefisket slik vi kjenner det i dag være historie.

Det er mulig villaksen vil klare seg, men laksefisket vil det ikke. Det høstbare overskuddet vil forsvinne, og laksen i Gaula, Orkla og Stjørdalselva vil bli levende museumsgjenstander. Kun se – ikke røre! I dag gjenutsettes ca. 60 prosent av all laksen som laksefiskerne tar i disse elvene. 100 prosent gjenutsetting, slik man måtte hatt i elver uten et høstbart overskudd, er ikke noe alternativ i Norge. Elvene vil bli stengt for fiske.

Halmstrået vårt er at trafikklyssystemet for oppdrett ikke er hugget i stein. Det er laget for å kunne endres. For eksempel kan både lakselusas effekt på sjøørret, effekten av rømt oppdrettslaks og effekten av andre fiskesykdommer som spres fra oppdrettsanleggene, bli miljøindikatorer og legges til grunn for fargeleggingen. I tillegg har Klima- og Miljødepartementet et ess i ermet som heter Kvalitetsnorm for villaks (inngår i Naturmangfoldloven). Kvalitetsnormen tillater ikke at inntil 30 prosent av villaksen dør årlig som følge av lus.

LES OGSÅ: Odd Andre og Sindre var centimeter fra norgesrekord med denne fangsten

Per i dag oppnår laksebestandene i verken Orkla eller Gaula kvalitetsnormens minstekrav. Regjeringen har lovet at miljøminister Ola Elvestuen skal legge fram en plan for hvordan normens minstekrav skal innfris i begge elver (og i andre som ikke når målet i dag). Denne planen må inneholde råd om å endre trafikklyssystemet for oppdrett.

Dersom oppdrettsindustrien, villaksen og laksefisket skal kunne leve side om side, må det stilles langt strengere krav til oppdrettsindustrien. Og kravene kommer. Det ser man både i Tromsø og i Alta. Vi mener at man også på nasjonalt nivå må stille krav til nullutslipp av lakselus, null rømming, og gjerne også krav til oppsamling av fiskeskit og fôrspill. Dette er slett ikke avfall men verdifulle ressurser. I dag er dette funksjonskrav som kun kan oppnås i tette oppdrettsmerder. Hvilken teknologi som benyttes, er det opp til industrien å løse.

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå