Debatt:

Hvem er Olav – og hvem er vi?

Debatten om hvem Olav den hellige egentlig var, fortsetter. Dordi Skuggevik har avgjort et poeng, mener debattantene fra Tankesmien Skaperkraft.

Fortellingen om Olav er del av vår selvforståelse som nasjon og folk, skriver blant annet Øyvind Håbrekke i dette debattinnlegget.  Foto: Kim Nygård

Saken oppdateres.

Debatten om Olav Haraldsson har betydning for fremtidens Norge. Den går langt videre enn ren historisk interesse. Nå kan vi styrke kunnskapen og skape gode diskusjoner om sentrale spørsmål mot tusenårsjubileet i 2030.

Fortellingen om Olav er del av vår selvforståelse som nasjon og folk. Med utstillingen i Klemenskirken har Trondheim og landet forøvrig fått en flott arena for oppmerksomhet om dette. Behovet for mer kunnskap, understrekes også av diskusjonen etter Tore Skeies foredrag ved åpningen av kirken. Han beskriver Olav som en «mann av sin tid – brutal, nådeløs og farlig». Samtidig levde han og de andre «i den samme virkeligheten som vi lever i». Deres verden var «vår verden, i all sin kompleksitet, med alle sine nyanser».

OLAV-DEBATTENS GANG:

  1. Først holdt forfatter Tore Skeie et foredrag ved åpningen av Klemenskirken.
  2. Dordi Skuggevik reagerte sterkt: Skeie dømmer med «tilbakevirkende kraft».
  3. NTNU-professor rykket så ut med Skeie-støtte: Han har rett.
  4. Nå hiver også Tankesmien Skaperkraft seg inn i debatten.

Bjørn Are Davidsen  Foto: Martin Haagensen

Dordi Skuggevik reagerer nok mest på hva Skeie ikke nevner, spesielt om åndsliv og filosofi. Hun har avgjort et poeng. Skeie sier heller ikke noe om den norrøne kulturen, om «blodhevn, utsetting av barn og der skjebnen tok all fri vilje fra individet». Hvis Olav «må ha hatt utmerket kunnskap om sin tids Europa», kunne Skeie vist det ved å nevne betydningen for statsstyre, lovgivning og menneskesyn. Samt trukket linjer til Karl den Stores prosjekt og kanskje fremover mot universiteter og romerrett.

Skeies interessante bok «Hvitekrist» handler først og fremst om hva Olav gjorde. Hva han tenkte er vanskelig å se av samtidige kilder. Skaldene sier lite om Olavs kristne tro, filosofi eller statstenkning.

Men Olav ble en katalysator for store endringer i landet vårt. Ikke fordi freden senket seg. Verken Harald Hardråde eller Magnus Berrføtt var pasifister. Borgerkrigstiden var lang. Men med Landsloven fra 1274 ble blodhevn forbudt. Den enkelte var ansvarlig, ikke ætten. Vi fikk lover som peker mot en rettsstat. Dommer skulle være sanne, rettferdige og skape fred.

I årene fremover skal vi feire en rekke begivenheter som bidro til å definere Norge som nasjon, og la premisser for verdier, rettsutvikling og kultur.

Interessert i debatt og meninger? Les flere saker her.

I 2024 er det 1000-årsjubileum for kristenretten på Moster. Samme år er det 750-årsjubileum for landsloven. Dette er viktige milepæler foran 2030, av Stortinget omtalt som nasjonaljubileum. Ved disse jubileene vil det legges premisser for «den store fortellingen» om Norge. Nasjonale jubileer kan brukes og misbrukes. Det politiske landskapet i Europa endres. Det skapes usikkerhet om demokratiske verdier og samarbeidsarenaer. Identitet er blitt ett av de store spørsmålene. Hva binder oss sammen som folk og nasjon?

I 2010 ga Kunnskapsdepartementet Norges Forskningsråd støtte til en fireårig forskningssatsning med en ramme på inntil 40 mill. kroner i forbindelse med grunnlovsjubileet 2014. Stiklestad Nasjonale Kultursenter har pekt på muligheten for et flerfaglig forskningsprogram mot 2030.

SE STORT BILDEGALLERI: Kronprisen åpnet Klemenskirken

Det kan synes lenge til 2030. Men skal vi forske og formidle kunnskap, er dette kort tid. Forskningsminister Iselin Nybø har nå en mulighet. Initiativer kan også komme fra relevante forskningsmiljøer som vil posisjonere seg etter at Stortinget nylig sluttet seg til regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning.

Hvilke ideer har formet utviklingen av statsstyre, rettsprinsipper og menneskesyn? Hva bør vi ta vare på og hva bør vi forandre når politiske vinder rykker i bardunene?

Vi har lite kontroll over begivenhetene neste tiår. Men vi kan ta initiativer for å legge grunnlaget for fortellingene som formes. Da er kunnskap et godt sted å starte.

På knappe to måneder har Adresseavisen fått mer enn 50 leserinnlegg om Trønderenergi og enda flere om vindkraft på Frøya. Her er noen av dem.

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå