Debatt

Hva skal jeg si til elevene mine nå?

Nå har Norge kasta ut Abbasi-familien. Jeg skammer meg. Hva skal jeg si til ungdommene nå?

Demonstrasjon mot utkastelse av den afghanske familien Abbasis.  Foto: Ketil Blom Haugstulen

Saken oppdateres.

Jeg var så stolt denne flotte oktoberdagen i 2017 da jeg stod på torget i Trondheim sammen med elevene mine. Jeg tok med meg klassen med nyankomne ungdommer til Trondheim sentrum for å protestere mot vedtaket om å sende Abbasi-familien til Afghanistan. I solidaritet med søsknene Abbasi, gikk venner, klassekamerater og et sted mellom 1000 og 2000 ungdommer ut i gatene for å markere sin motstand mot den norske asylpolitikken.

LES OGSÅ: Sender Abbasi-familien til Afghanistan uten moren.

Jeg skamma meg over «rettsstaten» Norge den dagen, men jeg var stolt over Trondheims flotte ungdommer. Trønderske skoleelever sa ifra at det ikke er greit å sende Abbasi-familien til Afghanistan, et land som norske myndigheter fraråder folk å reise til fordi det er utrygt. Familien Abbasi har bodd i Norge i mange år, de er norske.

De seinere åra har jeg flere ganger skamma meg over å være norsk. Jeg skammer meg over et rettsapparat som ser bort fra Norges forpliktelser overfor barnekonvensjonen og hensynet til barnets beste, for i stedet å ta «innvandringsregulerende hensyn». Det er ikke en rettsstat verdig. Det er skammelig, inhumant og hjerterått. Denne oktoberdagen var det ungdommene jeg var stolt av, og jeg blei imponert og rørt av talen til Taibeh.

LES OGSÅ: Sterke reaksjoner på utsendelse av Abbasi-familien:- De hører hjemme i Trondheim

Den gangen levde håpet fremdeles. Ungdommene som jeg var lærer for den gangen, spurte meg om Abbasi-familien ville bli sendt ut. Det var vanskelig å svare, men jeg sa at jeg håpa og trodde at det ville finnes en åpning i rettssystemet, slik at de kunne få bli. Så naiv og dum var jeg. Nå veit jeg bedre, og nå skammer jeg meg enda dypere over våre lover og vårt rettssystem som ikke klarte å hindre denne tragedien.

Da jeg hørte Taibehs tale på torget i Trondheim i 2017, tenkte jeg på alle de flotte ungdommene jeg kjenner som har flyktet til Norge fra kriger og konflikter. De kjemper hardt for å skape seg et godt liv i et nytt land. Her stod Taibeh, ei 18-års gammel jente og snakka med en voldsom kraft om hvor viktig det er å ta vare på, det som jeg oppfatter som kjernen i det vi liker å kalle «norske verdier». Fordi hun levde sine første år som afghaner i Iran, veit hun hva diskriminering er. Fordi hun levde som jente i et land der jenter ikke har de samme rettighetene som gutter, kjenner hun på kroppen hva likestilling handler om. Fordi hun har bodd i et land der hun blei nekta å gå på skole, ser hun verdien av utdannelse. Og fordi hun har levd i et land uten demokrati, evnet hun denne dagen å vise oss verdien av alle rettigheter som vi tar for gitt, men som hun og hennes familie risikerte å miste.

LES MER: Her sendes Abbasi-familien med fly fra Røros

Jeg var så stolt den dagen av Taibeh og alle ungdommer som kjemper for en mer human verden, og som er så viktige forbilder for unge mennesker i Norge. Nå har Norge kasta henne og familien hennes ut. Jeg skammer meg. Hva skal jeg si til ungdommene nå?

Hør på OmAdressert: - Overraskende mange påstår at Trønderenergi har kjøpt seg en lederartikkel

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå