Debatt

Lover og regler må gjelde

Det ser selvfølgelig veldig dramatisk ut når man blir hentet midt på natten og sendt ut med tvang.

Taibeh Abbasi og broren Yassin  Foto: Håvard Jensen

Saken oppdateres.

De siste dagene har det vært mye snakk om utsendelsen av Abbasi-familien. Familien kom til Norge i 2012, og fikk midlertidig opphold fordi de ikke hadde mannlig beskyttende nettverk i Afghanistan. De hevdet at moren var enslig forsørger og at de ikke visste hvor barnas far var. I 2014 dukket imidlertid faren opp i Norge. Familien, iallfall moren, løy altså om sin status. UNE tilbakekalte derfor oppholdstillatelsen, siden de ikke lenger trodde på familiens historie. De hadde altså ikke krav på beskyttelse. Det er det fundamentale i denne saken.

LES OGSÅ: - Sender Ehsan Abbasi (16) og søsknene til Afghanistan uten moren

Siden den gang har familien trenert utreise i mange, mange år. Familien har mottatt avslag på nye søknader om oppholdstillatelse flere ganger, og saken er også prøvd for retten, hvor familien tapte. Det seneste avslaget på oppholdstillatelse ble gitt i mars i år.

Jeg er for en streng og rettferdig asyl- og innvandringspolitikk. En politikk som må være regelstyrt, ikke følelsesstyrt. Jeg har stor forståelse for at Abbasi-familien har knyttet til seg et relativt stort nettverk i Trondheim, og at mange misliker det som nå skjer. Likevel er mye av grunnen til at de har kunne opparbeide seg dette nettverket, nettopp det at de ikke forlot landet frivillig etter at de mistet oppholdstillatelsen i 2014. Hadde de gjort det, fulgt regelverket, hadde tilknytningen vært mindre i dag.

LES OGSÅ: Sterke reaksjoner på utsendelse av Abbasi-familien:- De hører hjemme i Trondheim

Så ser det selvfølgelig veldig dramatisk ut når man blir hentet midt på natten og sendt ut med tvang. Dette kunne vært unngått om familien hadde samarbeidet tidligere. Det valgte de å ikke gjøre, og de visste veldig godt at tvungen retur var statens siste verktøy i verktøykassa. Et verktøy som man i det lengste forsøker å ikke bruke.

Grunnen til at denne saken ikke kan føre til nytt lov- eller regelverk, eller endring av praksis, er at man rett og slett ikke kan honorere en familie som har nektet utreise i fem år, på tross av at en rekke vedtak om det er fatter, og saken er også prøvd i retten. Hvilket signal ville det ha sendt? Det ville ha gitt et signal om at bare du lyver og nekter å reise ut når løgnen blir avslørt, så kan du få opphold. Det vil gi et sterkt incentiv til å ikke reise frivillig når man mottar avslag på asyl- eller oppholdssøknaden. Det vil gi et sterkt incentiv til å lyve.

LES HER: Taibehs fastlege: Kronikk: Asylpolitikkens grelle og sanne ansikt, sett fra legekontoret

Saken er selvsagt vanskelig. Alle ønsker familien godt. Men lover og regler må også gjelde når saker blir vanskelige. Det aller mest urettferdige hadde vært om man skulle gitt eller fratatt opphold basert på følelser. At politikere eller byråkrater skulle gitt opphold til de man har knyttet et følelsesmessig forhold til. Det hadde mest sannsynlig ført til at flere som ikke hadde trengt beskyttelse hadde fått det, på bekostning av de som faktisk trenger det. Det er urettferdig det! Derfor må lover og regler gjelde, også når det er krevende å gjennomføre dem.


På forsiden nå