Han fikk denne sms-en fra broren: «Hei, jeg er homofil. Kommer du til å melde deg ut av slekta?»

Leserinnleggskribenten forteller om sitt engasjement for Pride. Bildet er fra Oslo Pride Parade i år.  Foto: Stian Lysberg Solum

Saken oppdateres.

Dette innlegget ble først postet på Facebook-siden til Anders Høyen.

Den siste uken har jeg notert meg at vi begynner å nærme oss Pride. Her til lands begynte det så vidt meg bekjent i sin tid med det første Oslo Pride, og arrangementet har heldigvis spredt seg utover det ganske land. Selv er jeg kanskje ikke nok engasjert. Engasjementet mitt strekker seg til å dele ut en og annen «like«» til innlegg i sosiale media som inneholder alle regnbuens farger. Lar meg liksom ikke så lett rive med. Dette til tross for at Pride har momenter i seg som jeg brenner sterkt for.

Interessert i debatt og meninger? Les flere saker her.

Anders Høyen 

En kveld for mange år siden fikk jeg en sms fra min kjære bror, Kristian. En melding som jeg vet satt veldig langt inne å sende, en melding som på en måte skulle definere hvem han var og ville forbli : «Hei, jeg er homofil. Kommer du til å melde deg ut av slekta?» Jeg: «Nei». Og det var vel egentlig det. I alle fall for meg. Jeg kommer aldri å vite hvordan det føles, men jeg tror det må ha vært rimelig tøft å reise hjem å være bygdas «første» og «eneste» med en annen legning enn den gemene hop. I min verden en enorm utfordring. Det er tross alt lettest å være som alle de andre. Spesielt når man er 19 år.

LES OGSÅ: - Til helsike med dem som kjempet imot

Nå viste deg seg heldigvis at vårt kjære Stamsund, i alle fall sånn som jeg opplevde det, både var og er et sted som tar i mot sine sønner og døtre på en verdig måte, selv om de har gått hen og forelsket seg i noen av eget kjønn. Jeg fikk til og med tatt del i litt av omsorgen selv. En håndfull av mine sambygdninger lurte på om hvordan det gikk med meg oppi situasjon som hadde oppstått ? Vel, skulle livet mitt ikke by på større utfordringer enn dette, så ville jeg måtte regne meg som en av vår herres heldigere apostler. I dag smiler jeg litt i skjegget, men jeg føler meg helt sikker på at disse spørsmålene ble stilt i beste mening, og at de som spurte, i dag skjønner at jeg ikke led noen nød.

LES OGSÅ: Politiet med unnskyldning til homofile

I dag ser jeg det også som en berikelse for samfunnet at det langt på vei har blitt lov å være helt seg selv. På en måte har det nesten gått litt for langt. Vi lar oss knapt provosere av noe. Selv de som vil provosere får det ikke til. På 70-tallet spyttet besteborgerne på punkerne. Hadde sistnevnte i dag stilt seg sammen med «emokidsa» i Glasshuset, så ville knapt noen ha brydd seg. Utakk er verdens lønn. Vi bør uansett feire mangfoldet og kjærligheten.

Takk, Kristian Høyen for at jeg fikk dele litt av historien din.

God helg!

Hør på OmAdressert: - Overraskende mange påstår at Trønderenergi har kjøpt seg en lederartikkel

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå