Debatt:

Det gjøres feil som setter grunnleggende norske interesser og utenrikspolitiske hensyn på spill

Som saksbehandler opplevde jeg det som en påkjenning å behandle saker fra Afghanistan, skriver debattanten.

Abbasi-familien er likevel bare en av flere saker. Jeg varsler fordi jeg er bekymret for at utlendingsmyndighetene er i et spor der afghanske familier med behov for beskyttelse, systematisk sviktes uten at noen griper inn, skriver debattanten.  Foto: Morten Antonsen

Saken oppdateres.

Utsendelsen av Abassi-søsknene er stanset av afghanske myndigheter. Det er gode nyheter, men fortsatt er mye uavklart. Som saksbehandler i UDI mener jeg å ha vært vitne til at UDI og UNE feilbehandlet saken til en annen afghansk familie, og angrer på at jeg ikke varslet da. Det handlet om en utsendelse som førte til tragedie. Norske myndigheter hadde muligheten til å ikke gjøre samme feilen på nytt, men gjorde det igjen - og jeg føler en plikt til å si ifra om at den norske forvaltningen av lover og regler for flyktninger kan ha kommet ut av kurs.

LES OGSÅ: Hva er en «fit-for-flight»-vurdering?

Kristin Ingstad Sandberg 

Jeg var ansatt i UDI i Trondheim i en periode på ett år da UDI økte bemanningen for å håndtere den store flyktningestrømmen mot Europa i 2015-2016. Jeg har vært med på å behandle saker som jeg mener inneholder feil. En sak dreide seg om et ungt par som ikke ble trodd da de søkte om asyl første gang. De ble returnert til Afghanistan, men familien klarte på nytt å ta seg til Norge, nå uten far og med sterkt forverret psykisk helse.

SIVERT BJØRNSTAD: «Vi kan ikke belønne en familie som har nektet utreise i fem år»

Som saksbehandler opplevde jeg det som en påkjenning å behandle saker fra Afghanistan. På den ene siden tok jeg signalene internt om at vi skulle legge oss på en restriktiv linje. På den andre siden var det lett å finne informasjon om den utrygge situasjonen i Kabul, men utfordrende å verifisere informasjon søkere kom med. Dette gjorde at jeg opplevde det som vanskeligere å gi søkere individuell behandling, og ble satt i en moralsk og følelsesmessig knipe.

Dersom utlendingsmyndighetene gjør feil, er det et problem fordi personer og familier med behov for beskyttelse blir sendt tilbake til et Afghanistan hvor det er borgerkrig. Da er det ikke slik at søkeren kaster håndkleet reiser hjem til landsbyen etter å ha prøvd lykken i Norge. Nei, da sitter de redde i Kabul. Tør ikke gå ut. Klarer ikke å finne ut av hvordan de skal leve der. Dette vet vi fra journalister. Men ingen har undersøkt systematisk hva som har skjedd med de som er returnert.

LES OGSÅ: Abbasi-advokaten mener familien har en betydelig sjanse for å få oppholdstillatelse i Norge

Det som er spesielt med Abbasi-familien, er hvor bredt den har engasjert i Trondheim. Da ungdommenes medelever lykkes i å mobilisere politikere og ordfører i Trondheim var det noe større som skjedde: Ledere lyttet og tok ansvar. Det blir lagt merke til fordi vi er et utstillingsvindu for Norge - vi tiltrekker oss førsteklasses teknologi-entreprenører, forskere og studenter fra hele verden. Så da den lille familien ble hentet ut i håndjern tidlig lørdag morgen var det akkurat som det senket seg en pinlig stillhet over byen. Dette er ikke oss. Det skjedde bare kvartaler unna der NTNU nå feirer vitenskapen med festivalen The Big Challenge, om store globale utfordringer. Men hvis det ikke handler om mennesker her og nå, hva er vitsen?

Abbasi-familien er likevel bare en av flere saker. Jeg varsler fordi jeg er bekymret for at utlendingsmyndighetene er i et spor der afghanske familier med behov for beskyttelse, systematisk sviktes uten at noen griper inn. Ifølge dem selv skal UNE være klageinstansen for utlendingssaker og statsborgersaker, det vil si en mekanisme som skal sikre at søkernes rettigheter ivaretas. Det kan virke som om de har tatt på seg en annen rolle, som til og med overprøver UDI utfra innvandringspolitiske hensyn. En tilbakevendende presisering er at politikere ikke kan instruere UNE i enkeltsaker. Men, ifølge UNE selv, det er ett unntak: Dersom saken berører grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn. Det mener jeg det gjør her.

LES OGSÅ: Strinda-elever fortvilt over utsendelsen av klassekameraten Ehsan

Dette berører ikke bare folks tillit til byråkratiet og troen på det politiske systemet, selv om det er alvorlig nok når ungdom er engasjert. Den stiller også spørsmålet: Hva slags land vil Norge være i verden? Utenriksdepartementet investerer mye for at Norge skal få innflytelse i viktige globale spørsmål. I disse dager arbeider diplomatiet på høygir for å få oss inn i FNs sikkerhetsråd. Men så: Afghanistan-sakene gir ansikt til en brutalitet som ikke stemmer overens med utenriksdepartementets bilde av Norge. Der er vi gode, utforskende og smarte: Vi har et moralsk kompass og arbeider for å bevege verden i riktig retning.

Justisdepartementet lager også utenrikspolitikk. Derfor er det av nasjonal interesse at implementering av lover og regler i utlendingsforvaltningen får et mer overordnet tilsyn.

LES OGSÅ: Alle våre saker om Abbasi-familien

På forsiden nå