Tøft å være forelder med dårlig råd i en rik by

Kanskje tenker du at det å leve med lavinntekt i rike Trondheim ikke skal ha noe å si for familielivet og barns livssjanser.

Familiene som lever med lav inntekt opplever for ofte å få merkelappen dysfunksjonell. Da kommer skammen over å ikke mestre livet frem, skriver kronikkforfatterne.  Foto: Illustrasjonsfoto: Shutterstock

Saken oppdateres.

Vet du at mer enn 4225 barn i byen vår lever i en lavinntektsfamilie? At antallet barn i en lavinntektsfamilie økte fra 6,9 prosent i 2005 til 9,7 prosent i 2017? Kanskje tenker du at det å leve med lavinntekt i rike Trondheim ikke skal ha noe å si for familielivet og barns livssjanser? At velferdsstaten sørger for like muligheter for alle? Vi vil fortelle en annen historie om hvordan livssituasjonen for en familie med lav inntekt oppleves her i byen.

LES OGSÅ: - De som trenger mest hjelp fra fellesskapet får kutt

Aldri før har tilgangen til kunnskap om hvordan vi kan utøve foreldrerollen vært så stor. De siste generasjoner har opplevd stor velstandsvekst, som gir kår for «gode» foreldrepraksiser. Dagens foreldre kjennetegnes ofte ved en intensiv foreldrestil. Den er ikke problemfri, men fokuset er godt samspill med barna, trygg tilknytning, og et varmt og utviklende omsorgsmiljø. I tillegg bør grenser settes på en «pedagogisk riktig» måte, ikke autoritært, men såkalt autorativt. Gjør vi som foreldre dette, skal det betale seg i form av at barnet utvikler seg så optimalt som det har muligheter for.

Bente Kojan 

Samtidig er det mange foreldre som av ulike grunner strever med å innfri kravene til den ideelle foreldrerollen. Familier med dårlig råd kan ha et stressende hverdagsliv som virker inn på hvordan de utøver sitt foreldreskap. Tina er en av dem, og hun bor i byen vår sammen med sin mann, og de har to barn. Hun sier at «som foreldre forsøker vi å gi barna alt de trenger og vil ha. De spiller fotball og er med på aktiviteter. Vi bor i kommunal bolig og skulle gjerne flyttet ut. Barna drømmer om det og søker mye på FINN.no. Det er ikke et godt bomiljø der vi bor. Folk kaster søppel i fellesareal og stjeler det som er av vogner og sykler, og det er mye bråk

Mari Nordland Berg 

Lavinntekt er enkelt sagt å ha tilgang til mindre penger enn de fleste andre i samfunnet. I 2017 var lavinntektsgrensen for et par med to barn er på 501 900 kroner etter skatt. Ikke alle som lever med lavinntekt opplever å ha utfordrende levekår, men det er en sterk sammenheng mellom inntekt og reelle levekår. Mindre penger gir redusert tilgang til materielle goder og færre muligheter til deltakelse enn de fleste andre. Det økonomiske handlingsrommet har direkte konsekvenser for hvilken bolig du kan kjøpe, og i hvilket nabolag du bosetter deg. I byer vil familier med lavinntekt oftere bo i nabolag hvor det er mer støy, rot og sparsom tilgang til gode leke – og grøntområder.

LES OGSÅ: Full krangel om regjeringens ulikhetsmelding

Tina forteller videre at «det er en vanskelig situasjon og at som foreldre er vi ofte trist og bekymra. Dette merker også barna. Barna mine har det ikke bra, og det blir vårt fokus». Både barn og foreldre med vedvarende lavinntekt har større risiko for å leve under stress. Dette stresset kan karakteriseres som levekårsstress. Levekårsstress er en medskaper av psykososiale vansker hos barn og foreldre. Barn i lavinntektsfamilier har også svakere skoleprestasjoner enn andre barn.

Nå som barna til Tina har kommet i tenårene, har de blitt mer bevisste forbrukere og sammenligner seg mer med hva andre har og opplever. «Vi føler vi mister kontrollen nå, og den eldste vil ikke lenger høre på oss. Det er vanskelig. Jeg føler at barna ikke respekterer oss foreldre». Levekårsstress kan ha stor innvirkning på relasjonene mellom barn og foreldre. Foreldre kan være kreative for å kompensere for manglende økonomiske ressurser. Men det er krevende og tar mye tid.

Beslutninger om økonomiske prioriteringer blir forbundet med interne kamper i hjemmet, mellom foreldre, foreldre og barn og mellom søsken. Familier som ikke har knapphet på penger, kan i mye større grad velge å unngå slike interne kamper. Foreldrene har heller ikke handlingsrommet til å bruke materielle goder eller opplevelser som kinobesøk, ferie eller en tur til Rush Trampolinepark man ofte unner seg i relasjonsbyggingen i oppdragelsen. Levekårstresset bidrar videre til at foreldre har mindre overskudd til å være tilstede emosjonelt og praktisk for barna sine.

Hva kan gjøres? Lavinntekt er et komplekst problem hvor det er behov for handling på mange ulike nivå. Men forståelsen vi har av hvordan familielivet formes av knapphet på økonomiske ressurser gir retning for hvordan vi snakker og hva vi velger å gjøre for å redusere de negative effektene av lavinntekt. Hva ser vi når vi ser konflikter innad i familien? Ser vi dysfunksjonelle familier, foreldre som ‘mangler’ ferdigheter og kompetanse? Som et eksempel er det en kraftig økning i bruken av kategorien ‘manglende foreldreferdigheter’ som grunn for tiltak i barnevernet. Paradokset er at det finnes ingen kategori som heter levekårstress, selv om det er grundig dokumentert at lavinntektsfamilier er sterkt overrepresenterte i barnevernet.

Familiene som lever med lav inntekt opplever for ofte å få merkelappen dysfunksjonell. Da kommer skammen over å ikke mestre livet frem. Vi kan velge å fortsatt se bort fra de strukturelle forholdene som påvirker familielivet og relasjonene innad i familien. Da legges flere stener til byrden for foreldre som erfarer levekårsstress. Men vi kan også velge å sette andre ord på det vi ser. Vi kan anerkjenne at levekårstress betyr noe for omsorgsmiljøet i familien. Det vil gi rom for en ny dialog om hvordan det står til med familielivet hos Tina og hos andre familier i byen vår som har dårlig råd. Det vil gi oss, politiske beslutningstakere og hjelpeapparatet nye perspektiver på hvordan negative konsekvenser av lavinntekt kan reduseres, og hvor viktig det er stoppe økningen av familier som lever med lavinntekt.

På forsiden nå