Debatt

Etter hvert forsvant pappa inn i sin egen verden

Vi leser stadig om at vi skal ha en god og verdig eldreomsorg. Da må det være nok hender.

Vi leser stadig om at vi skal ha en god og verdig eldreomsorg. Da må det være nok hender.  Foto: Shutterstock

Saken oppdateres.

For ca. to år siden sto det et innlegg i Adresseavisen som omhandlet min pappa. Han var ny bruker av omsorgen i institusjon. Dette var vanskelig for han og for oss pårørende. Pappa vandret rundt i gangene og inn på rommene til andre som trengte omsorg. Han vandret usikkert rundt og reagerte med frustrasjon og sinne, da andre ba ham om å forlate rommene sine.

LES OGSÅ: Utagerende eldre kan få egen sykehjemsavdeling

I sin egen forvirring klarte ikke pappa å skille på mitt og ditt. Han kom opp i mange uheldige episoder, der pappa kom i håndgemeng med ansatte og brukere. Fra å gå turer på flere kilometer i vær og vind hver eneste dag, ble han den urolige som laget problemer. Den sosiale, snakkesalige, korsyngende, dansende, idrettsglade mannen. Ektemann, pappa, svigerfar, morfar, farfar og oldefar, skulle sitte stille.

Trude Haagensen Bakken 

Til slutt ble det nødvendig å sette inn miljøtiltak på min pappa. Beroligende medisiner ble forsøkt, men det som hjalp var å sette inn en ekstra person. En person som hadde tid. Tid til en prat, et spill, spille musikk. Tid til å være tilstede. Vise veien tilbake til rommet, slå på tv osv. Etter hvert forsvant pappa inn i sin egen verden. Der trengte han en annen type omsorg. Han trengte hjelp til alt av personlig stell. Han trengte hjelp til å spise, sette seg, reise seg. Kort sagt alt. Pappa var ikke alene om dette.

LES OGSÅ: Styrket omsorg ved livets slutt

Nå når min pappa har fått fred, går noen andres pappa eller mamma rundt og tar med seg fjernkontroller og briller. Noen andre trenger den personen som har tid. Den personen som bør være tilstede hver eneste dag. Behovet er der hele tiden. Der de trenger forutsigbarhet og rutiner. Blir det usikkerhet og redsel. Muligheten til å få på toalettet så lenge de kan. Det kan hende de klarer det lengre om de får hjelp til å finne riktig dør.

Vi leser stadig om at vi skal ha en god og verdig eldreomsorg. Da må det være nok hender. Ikke la det bli en profesjonskamp. Vi trenger ulike yrkesgrupper her også. Mest av alt trenger vi noen som har tid til å gi omsorg.

Les også: Nytt tilbud for døende pasienter: - Vi kan lage ro rundt dagene

For å lykkes med dette må det settes inn nok folk. Det er umulig å lage mat , hjelpe med mating, servering, toalettbesøk, gi en klem, berolige redde eldre som ikke vet hvor de er og hvorfor de er der. Tusen takk til deg som gjør så godt du kan. Til deg som løper fra kjøkkenbenken eller en beboer når også pårørende krever vårt. Når vi lurer på hvor i all verden du er. Når vi mener at du burde hjulpet vår kjære.

Jeg håper bemanningstettheten øker. Da blir det lettere dager for alle ansatte og beboere. Mulig det også blir lettere å få folk inn i yrkene.

På forsiden nå