I en hel uke lette halve Byåsen etter den grå krølltoppen

«Savnet-meldinger» spredte seg lynraskt på sosiale medier, forteller innleggsforfatteren. Her er Odin kommet hjem og koser seg hjemme sammen med Joar.   Foto: Privat

Saken oppdateres.

Hvor store bølger kan en dvergpuddel lage? Ja, du kan spørre. Og jeg skal svare: Stor sjø. Virkelig stor sjø. Høye bølger av angst som river og sliter i deg i når du tenker på den lille krølltoppen saumfare gatene i en helt ukjent by. Bølgene lille Odin laget var av den typen som gir mareritt om natta. Krappsjø i ditt indre får deg til å lytte etter tassende labber fra gata nedenfor soverommet ditt.

Les mer av Katrine Engedal: Å som jeg digger deg, Christine!

Hører du måseskrik og rabalder freser du ut av senga og vakler deg ned i krysset. Du er sikker på at han var nettopp der. Og ble jaget av måker. Bølgene Odin laget på Sverresborg var av den typen som fikk folk til å springe gatelangs å lete, stoppe fremmede på sykkel, moped og bil, samt gående, joggende, - bare for å spørre om de hadde sett han. «Har du sett en liten grå dvergpuddel? Han heter Odin.»

Les mer: Katten Irish gikk ut en tur. Da den kom hjem, hadde den skuddskader

Han hadde sneket seg ut ytterdøra i et uoppmerksomt øyeblikk. Og kommer man til Trondheim som omplasseringshund så vil man kanskje sjekke ut nærområdet så fort som mulig? Kanskje derfor han stakk ut. Etter bare to timer i den nye heimen.

Han var et syn der han luntet gatelangs. Krysset gata på tvers. Ikke overholdt han vikeplikten og hvilken farge det var i lyskrysset brydde vel ikke han seg om? Jeg tror ikke en gang han blinket. Og lausbikkjer er da et sjeldent syn. Men å få tak på ham var bare ikke mulig.

Les mer: Katten Kasper ble funnet mer død enn levende i en kjeller

Han ble ikke bare kjent. Han ble kjendis. Folk brydde seg, var bekymret for den lille. De ville hjelpe. Alle snakket om den lille grå krølltoppen som var ute helt på egenhånd. For timene ble til natt og natt ble til dag. Dagene gikk og stadig så jeg den dyvåte, kalde hunden legge under seg stadig nye territorier - i godt driv. Hva levde han av? Fant han mat i søppelkasser? Pantet han flasker? Tok seg strøjobber ingen andre ville ha? Forsynte han seg av gatas buffet. Nyklekka måsunger frister kanskje en landeveisrøver.

«Han har blitt ulv.», sa lillemor. Og ja, de urgamle instinktene hadde tatt ham. Langt der inne bak hjemmepermanenten fantes det altså en gråbein.

Mange lette. «Savnet-meldinger» spredte seg lynraskt på sosiale medier. Men ingen fikk tak i ham. Ingen klarte å lokke ham til seg. Han var blitt vill. Det kan hunder bli når de er på rømmen. Da hjelper det hverken med leverbiter eller griseører.

Les mer: En katt uten stamtavle er en huskatt

Det vi trodde skulle bli et to-timers søk, «kom hit da, bisken, nå skal vi gå hjem til mammaen din», ble til et heseblesende løp der halve Byåsens innbyggere og brorparten av hundefolket satte ferien på vent. De strente gatelangs i søket etter den fortapte sønn. En hel uke! I stort sett seks grader og striregn. Selv var jeg ute og luftet BH-vaskeposen min, fylt med nygrilla kylling. Jeg sleit meg gatelangs og spredte duften av nygrilla kylling mens jeg desperat viftet med posen. Vi var mange som så gale ut der vi snek oss rundt med diverse bisarre tanker i huet om hvordan fange en lausbikkje. Vi prøvde drone med kamera. Fangstbur gnidd inn med vom plassert på strategiske steder for å friste. Verdens største hov kunne folk se høyt hevet. Lokkelyd med forrige eiers stemme som ropte at «nå skal vi kjøre biiilen. Kåååååm da, OOOOdiiiin», hjalp heller ikke.

Les mer: Valpen Luca kom til rette, litt sliten, men i god behold

Da Odin snudde døgnet gjorde vi det også. En forsvunnen liten krølltopp gjorde noe med oss. Kanskje ble Sverresborg et varmere samfunn. Vi som lette kjente igjen hverandre, hhilste i forbifarten.

Da jeg på fjerde timen stod bak ei furu, godt innsmurt i leverpostei, tikket det inn melding om at soldatene i feltet skulle skifte taktikk. Nå var det null blikk-kontakt, ingen lokking og leik. Kun rapportering på facebook-siden: «Hund. Mistet og funnet i Trøndelag» hvis Odin ble observert. Nå var det kun fangstbur som gjaldt.

Så skjedde det! Mirakelet. Melding om at lille Odin pinadø var gått i fella. Fordi en utrettelig, klok og varmhjerta matmor bare ikke gav seg. Men holdt det gående helt til en lille dvergpuddelen var i trygghet. Vi var nok mange som gråt gledestårer tirsdags morgen.

Les mer: - Når jeg har med meg hundene blir det helt rabiat

Odin. Dvergpuddelen som ble ulv. Og så dvergpuddel igjen. Om han bare visste hvilke bølger han stelte i stand. En hel uke på rømmen! En stor bør er løftet av våre skuldre. Og jeg tenker; jeg skal ta meg en alvorsprat med han Odin. Når det stunder.

På forsiden nå