«Vi må få bukt med den fryktkulturen som beskrives av både pårørende og en del ansatte.»

I løpet av våren besøkte Tone Dorthe Sletten, Trondheim Høyre og hennes partikollega Toril Strand 20 sykehjem. I dette debattinnlegget forteller hun om sitt inntrykk av forholdene for de eldre, ansatte og pårørende i Trondheim.

Høyres Toril Strand (t.v) og Tone Dorthe Sletten (t.h) besøkte i vår 20 sykehjem. Her er de sammen med enhetsleder Siri Martinussen ved Ranheim helse- og velferdssenter.   Foto: Privat

Saken oppdateres.

Det blir for enkelt når Rita Ottervik går ut i avisa og lover flere hender i eldreomsorgen i Trondheim. Nok en gang kommer hun med det som etterhvert har blitt en floskel: «Arbeiderpartiet prioriterer flere ansatte og bedre kvalitet i eldreomsorgen foran skattekutt.»
Hun har styrt byen i 16 år nå og må kunne holdes ansvarlig for den eldreomsorgen vi har i dag.

Les mer: Pårørende etterlyser flere hender i eldreomsorgen. Dette svarer Rita Ottervik

Jeg og politikerkollega Toril Strand (tidligere kommunalråd for Ap, nå Høyre) har i vår reist rundt og besøkt rundt 20 sykehjem eller helse- og velferdssenter som det så fint heter. Der har vi snakket med enhetsledere, pasienter og en del pårørende samt brukerrådsrepresentanter. Vi har opparbeidet oss solid kunnskap om hvordan det står til i eldreomsorgen i Trondheim.

Absolutt alle steder vi har vært har vi fått høre at det trengs mer folk. Høyre har også i alle budsjettdebatter i Trondheim bystyre foreslått økt grunnbemanning.

Les mer: Etter hvert forsvant pappa inn i sin egen verden

Men vi har også sett mye mer: En eldreomsorg som er så gjennomsyret av systemtenkning at brukerstyring og individuell tilpasning er nærmest fraværende. En sykehjemsplass er en sykehjemsplass. Det spiller ingen rolle om den ligger på Leinstrand, Tiller eller Ranheim.

Og det eneste målet er «full sykehjemsdekning» helt uavhengig av individuelle ønsker og behov både fra pasient, pårørende og ikke minst enhentsleder og øvrige ansatte på sykehjemmet.

Vi fikk høre om et sykehjem som hadde fått trekk i overføring fra kommunen fordi de hadde brukt tre dager på å fylle en ledig sykehjemsplass etter at forrige pasient døde. Dette fordi de ønsket å gjøre en intern omrokkering; å flytte en pasient som var blitt skrøpelig og ønsket å komme nærmere vaktrommet hvor det ledige rommet var. Dette ble sykehjemmet da «straffet for» siden de normalt skal kunne ta i mot nye pasienter ett døgn etter et dødsfall.

Les mer: Sykepleiere, dere må slutte å klage

Vi har også hørt om eldre som har måttet ta to og tre busser hver vei for å besøke sin ektefelle på sykehjem fordi de ikke ble plassert på det nærmeste sykehjemmet som lå i gangavstand. Og vi fikk høre om ektemannen som stadig får parkeringsbot når han to ganger om dagen besøker kona på sykehjemmet som er bygd nesten uten parkeringsplasser på grunn av kommunens nullveksrmål.

Når Rita Ottervik skryter av at sykehjemmene har fått serviceverter så vet vi at historien er en annen. Sykehjemmene har i svært varierende grad fått tilført lønnsmidler for disse stillinger. Med kommunens heltidsprofil har de vært pålagt å lyse ut 100 prosent stillinger. Dette har da enhetslederne måtte finne dekning for innen eget budsjett. Ikke alle har kunnet ta seg råd til det.

Les mer: Det er behov for flere hender innen helse og velferd

Eldreomsorgen i Trondheim trenger et skikkelig løft. Men det holder ikke bare å øke grunnbemanningen. Vi må se på nye måter å organisere det på, kvalitet og valgfrihet, samt individuelt tilpassede løsninger må være hovedoverskriftene når vi skal planlegge eldreomsorgen fremover. Dette må vi, de eldre, fagfolk og politikere, gjøre sammen for å få til. Vi må få bukt med den fryktkulturen som beskrives av både pårørende og en del ansatte. Vi får ikke til en positiv forbedringskultur innen et område hvis folk er redd for «represalier» hvis de påpeker noe som kan og bør forbedres.

Så kjære velgere: Rita Ottervik har hatt 16 år på seg. Når hun nå går ut og lover økt grunnbemanning og bedre kvalitet blir det ikke troverdig. Hun har gjennom disse 16 årene vist at hun prioriterer helt andre ting foran kvalitet og valgfrihet i eldreomsorgen.

På forsiden nå