Debatt:

Stiklestad 2030: Er Kirken villig til å bidra nok?

Jeg vil utfordre stiftsdirektøren og biskopen i Nidaros direkte: Er Kirken innstilt på å bidra tungt nok - blant annet økonomisk - for å sikre Stiklestads posisjon frem mot det nasjonale jubileet i 2030? 

Biskop Herborg Oline Finnset utfordres av Ap-politiker Arild Pedersen. I bakgrunnen står preses Helga Byfuglien.  Foto: Terje Svaan

Saken oppdateres.

For at Stiklestad skal få sin rettmessige plass og sitt rettmessige fokus når Norges nasjonaljubileum skal markeres i 2030, er det helt nødvendig at ulike aktører over et bredt spekter, stiller opp for Stiklestad i årene framover. Dette er blant annet bakgrunnen for at jeg har sagt ja til å stille opp som 2. kandidat på nominasjonskomiteens liste til valget av Nidaros bispedømmeråd i år.

LES OGSÅ: Hvem er Olav – og hvem er vi?

Arild Pedersen  Foto: privat

Selv om slaget ved Stiklestad ikke var et slag om kristendommen som religion, men snarere et oppgjør om herredømme og nasjonal råderett, så er den religiøse og kulturelle dimensjonen ved Olav Haraldssons fall symbiotisk sammenvevd med de politiske følgene av slaget ved Stiklestad. De politiske følgene ble som kjent at kongen, til tross for sin død, lyktes med å samle Norge til ett, samlet rikskongedømme.

Interessert i debatt og meninger? Les flere saker her.

Med Kong Olavs død, mirakellegendene knyttet til hans levninger og den påfølgende helgenkåringen ble også Nidaros eget erkebispesete og et av kirkens viktigste pilegrimsmål i middelalderens Europa. På denne måten blir Norges tilslutning til Den katolske kirke manifestert som en direkte følge av kongens død i slaget ved Stiklestad. Som den eneste kulturelle, og i lange perioder politiske, fellesorganisasjonen i middelalderens Europa knytter dermed Den katolske kirken Norge - som nasjon - til den felleseuropeiske kulturarven på varig basis. Av dette sier det seg selv at Den norske kirke har en helt sentral rolle i forvaltningen av Olavsarven i Norge generelt, og på Stiklestad spesielt.

LES OGSÅ ANMELDELSEN: Noe radikalt bør skje med Spelet

Nidaros bispedømmeråd er bindeleddet mellom de lokale menighetsrådene (soknerådene) og den sentrale kirken. Med dette både kan og bør bispedømmerådet utnytte sin posisjon til å ta en aktiv og offensiv rolle i utviklingsarbeidet som skal legges ned på Stiklestad i forbindelse med nasjonaljubileet i 2030. Fra 1. januar i år var én viktig byggestein på plass: Tidligere Nord- og Sør-Innherad prostier er slått sammen til et samlet «Stiklestad prosti», og prostiets administrasjon skal lokaliseres til Stiklestad. Dette er positivt. Stiklestad er den norske kirkens arnested, og Stiklestads symbolkraft som det store vendepunktet for kirkens tilstedeværelse i Norge gir store utviklingsmuligheter for både kirken og samfunnet. Til tross for dette er jeg fortsatt usikker på om kirken har tatt akkurat dette perspektivet innover seg i stor nok grad.

Som eiere av Stiklestad Nasjonale Kultursenter har både Verdal kommune og Trøndelag fylkeskommune – i tillegg til kultursenteret selv - store ambisjoner både for kirkens ulike roller og tilstedeværelse på Stiklestad i åra framover mot tusenårsjubileet i 2030. Jeg er imidlertid fortsatt usikker på om kirken selv er fokusert nok, og målbevisst nok, med tanke på sine egne bidrag? Er man fra det trønderske kirkefellesskapets side for eksempel innstilt på å bidra tungt nok økonomisk for å oppfylle de betydelige ambisjoner og planer Verdal kommune og Trøndelag fylkeskommune har for den kirkelige tilstedeværelsen på Stiklestad og for derved å styrke aksen Stiklestad-Nidaros i åra framover mot jubileet?

LES OGSÅ: Olsok gir Trøndelag muligheter

Fra en av Norges mest ressurssterke organisasjoner forventer jeg en tydeligere og mer konkret synliggjøring av kirkens egne ambisjoner om bidrag i det strategiske utviklings- og posisjoneringsarbeidet som nå foregår knyttet til Stiklestad. Med dette ønsker jeg derfor å utfordre både stiftsdirektøren og biskopen i Nidaros bispedømme direkte på hvilke substansielle og helt nødvendige bidrag – utover den offentlige samtalen – kirken ser for seg å ville yte for å utnytte handlingsrommet som nå ligger der i åra fram mot hele Norges nasjonale jubileum.

I de knappe elleve årene som gjenstår før vi skriver 29. juli 2030, må jobben med å utnytte Nidaros bispedømme, den lokale kirken og Verdal kommunes unike posisjon i forbindelse med nasjonaljubileet skjerpes. Om også kirken selv, i sterkere grad enn i dag, bidrar til å synliggjøre både ambisjonsnivå, mål og perspektiver på dette framover, kan utgangspunktet imidlertid bli svært godt.

På knappe to måneder gikk Adresseavisen mer enn 50 leserinnlegg om Trønderenergi og enda flere om vindkraft på Frøya. Her er noen av dem.

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå