Debatt:

Lek og alvor på Stiklestad

De unge vikingkrigerne på Stiklestad skjønner godt alvoret i det de er med på, selv om det for dem i dag, heldigvis, bare er en lek.

Å forveksle barnas innlevelse i fortiden med potensiell rekruttering i nåtiden, er å grovt undervurdere deres evne til refleksjon, skriver representanter for Stiklestad Nasjonale Kultursenter i dette svarinnlegget.  Foto: LEIF ARNE HOLME

Saken oppdateres.

I en kronikk i Adresseavisen 1. august går Per Bjørn Foros hardt ut mot «Leike slaget», et formidlingstilbud ved Stiklestad Nasjonale Kultursenter. Han peker på et tema som vårt museum, med sin kjernehistorie, må ha et svært bevisst forhold til: faren for voldsforherligelse. Men selv om tematikken er viktig, kjenner vi oss ikke igjen i kritikken.

Anne Marit Mevassvik  Foto: Rune Petter Ness

Heidi Anett Øvergård Beistad 

«Leike slaget» er et formidlingstilbud som levendegjør Stiklestads kjernehistorie for vårt yngste publikum. I løpet av en knapp time får barna en innføring i Olav Haraldssons historie og et lynkurs i teaterteknikk, før de får tildelt ulike roller i henholdsvis bondehæren og kongshæren. Det hele avsluttes med at de gjenskaper slaget på Stiklestad i historiske rammer på middelaldergården Stiklastadir, med foreldre og andre museumsbesøkende som publikum.

LES OGSÅ: Barnesoldatene på Stiklestad

Tilbudet er et eksempel på levende historieformidling. Denne formidlingsformen baserer seg på virkemidler fra teateret, kombinert med et sterkt fokus på deltakelse og dialog. Vår erfaring er at levende historie gjør fortiden relaterbar på en helt annen måte enn tradisjonell enveisformidling. Publikum får ikke bare høre fortellinger om fortiden, de inviteres til å gjenskape den. Slik bygges en plattform for å forstå fortidens mennesker og for å snakke om likheter og forskjeller mellom nåtiden og datidens samfunn. Lek møter alvor, opplevelse møter refleksjon. Grepet fungerer like godt på barn som på voksne. Derfor er levende historieformidling, sammen med tematisering av historiebruk og fokus på bred samfunnsdialog, en bærebjelke i formidlingsvirksomheten på Stiklestad.

Interessert i debatt og meninger? Les flere saker her.

«Leike slaget» må også forstås som én del av et mye større formidlingstilbud. På Stiklestad får man et innblikk i det norske samfunnet gjennom tusen år. På middelaldergården Stiklastadir formidles vikingtid og middelalder ut fra et bredt samfunnsperspektiv. Samtidig som de har gjenskapt slaget, har derfor barna møtt historier om hverdagsliv og fest, om rike og fattige, smakt historisk mat og prøvd seg på ulike typer håndverk. Samme type mangfoldstilnærming ligger til grunn for aktiviteten på folkemuseet, og for våre omvisninger tilpasset barnefamilier. Målet er det motsatte av romantisering: en følelse av å komme tett på fortiden, i all sin kompleksitet. Kun slik kan man forstå menneskene som har levd før oss, valgene de har tatt og hvorfor.

Slaget på Stiklestad i 1030 er en av de mest velkjente og symboltunge hendelsene i norsk historie. Våre besøkende har derfor en sterk forventing om å møte nettopp denne historien. «Leike slaget» er et av våre grep for å svare på den forventningen. Vår erfaring er at dette tilbudet, gjennom å kombinere historieformidling og lek, gir et svært godt grunnlag for læring. Å forveksle barnas innlevelse i fortiden med potensiell rekruttering i nåtiden, er å grovt undervurdere deres evne refleksjon. For: De unge vikingkrigerne på Stiklestad skjønner godt alvoret i det de er med på, selv om det for dem i dag, heldigvis, bare er en lek.

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå