Debatt:

Verdalsbonde berget Olav Haraldsson for ettertiden

I disse olsoktider synes jeg det er grunn til å hevde at bonden Torgils rolle som forutsetning for kristningsverket er sterkt undervurdert, skriver Arnt-Erik Selliaas. På Verdalsøra er det ei gate som heter Torgils gate.   Foto: leif arne holme

Saken oppdateres.

I kronikken i Adresseavisen 29. august om biskop Grimkjells rolle i helliggjøringen av Olav Haraldsson heter det: «Liket av Olav Haraldsson hadde blitt gravd opp etter å ha ligget ett år i jorda etter slaget på Stiklestad 29. juli 1030 og biskop Grimkjell hadde konstatert at Olavs legeme var friskt og negler og hår hadde vokst. Grimkjell så dette som et budskap fra Gud og han helligkåret Olav.»

Men hvordan havnet liket i Nidaros? Det var det en bonde fra Stiklestad som sørget for.

LES OGSÅ: Biskop Grimkjell - uten han, ingen olsok

Arnt-Erik Selliaas 

I Snorres «Olav den helliges saga» (1979-utgaven, side 441f) fortelles det at Torgils Hålmuson og sønnen hans, Grim, om kvelden etter slaget tok liket av Olav og bar det bort til et tomt skur på den andre siden av gården (Stiklestad Øvre). De skal ha vasket liket, svøpt det i linduker og skjult det bak en vedstabel så ingen skulle finne det. Dagen etter snekret de to enkle kister. I den ene la de Olav, i den andre stein og halm. Sagnet forteller videre at kistene ble lagt i en båt og rodd til Nidaros, der den danske biskop Sigurd trodde de kom med Olavs kiste som han lot senke midt i elva. Det var imidlertid kista med stein og halm. Den andre hadde Torgils og Grim skjult under dørken i båten. De rodde så ut av byen og våket over liket. Dagen etter spurte de seg for i byen om noen ville ta imot den døde kroppen, men ingen ville ha noe med den å gjøre. De fraktet så liket opp langs elva og grov det ned i en sandbanke. Året etter spurte Grimkjell om Torgils og Grim kunne påvise hvor de hadde gravd ned kista. De tok den så opp og gravla den ved Klemenskirken. Deretter følger historien om Grimkjells virke.

Interessert i debatt og meninger? Les flere saker her.

Torgils er beskrevet i flere sammenhenger i Verdal. Omtalen av han som virkelig person finnes dessverre i liten grad, men i korte trekk er han nevnt i Verdalsboka, bind III, side 336, og i noen årbøker for Verdal Historielag (blant annet i 1980, 1994, 2004, 2009 og 2012). I de aller fleste tilfellene er Snorre brukt som kilde. I likhet med mye annet rundt Olav Haraldssons helliggjøring, er lite sikkert vitenskapelig basert.

SE STORT BILDEGALLERI: Kronprisen åpnet Klemenskirken

I disse olsoktider synes jeg det er grunn til å hevde at bonden Torgils rolle som forutsetning for kristningsverket er sterkt undervurdert. På Verdalsøra er det ei gate som heter Torgils gate. Det er alt til minne om han som virkelig sikret at liket ble brakt til Nidaros. Uten det hadde nok historien sett noe annerledes ut.

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå