Debatt

Det er ikke rart at så mange melder seg ut av kirka, når den er så kald

Ikke rart at medlemstallene faller som et spett og at kirken blør frivillige, skriver innleggsforfatteren i dette debattinnlegget.

Fra kirken reagerte kun daværende sogneprest i Ilen kirke, skriver innleggsforfatteren om en sak fra 1999 som rammet eldre.   Foto: Gorm Kallestad NTB scanpix

Saken oppdateres.

Hvilke tanker gjør de seg i kirkekontorene oppe ved Erkebispegården når byens psykisk utviklingshemmede går i demonstrasjonstog i et forsøk på å sette lys på konsekvensene av mangeårig underbudsjettering? Ikke bare én gang har dette skjedd i år, men ved tre anledninger – og alle tre ganger behørig omtalt i Adressa. I min sikkert gammeldagse verden skal det ikke gå an at kirken er taus og uinteressert når de som ofte omtales som de svakeste blant oss demonstrerer. Man trenger selvsagt ikke gå inn i argumentasjonen, men moralsk støtte hadde nok ikke vært av veien.

Les også: Må kirka være så dørgende kjedelig?

Les også: Mitt møte med presten

På vei opp Munkegata passerte demonstrasjonstoget hver gang rikelig med kirkekontorer og prester, men noen støtte til demonstrantene fra prester har det vært smått med. Det kan være smått med folkeskikken også. Jeg spurte en prest på vegne av en de «funksjonshemmede» om sistnevnte kunne gå med menighetsbladet fordi han ville så gjerne bidra i lokalmiljøet sitt, men fikk negativt svar: «Vi kan da ikke ha sånne til å ringe på dørene til folk.» Man kan være fristet til å spørre hvem som i den sammenheng er funksjonshemmet?

Les også: – Vi har fått vite at menneskene som drukner i Middelhavet ikke er vårt ansvar

Jeg husker godt i 1999 da Bystyret like før jul stemte over å øke husleiene i de på sosialt grunnlag tildelte kommunale gårdene med hele 33 prosent i gjennomsnitt – det var julegaven sin(!). Husleieheftene med de nye leiene var allerede sendt ut. Noen fikk liten økning, mens andre fikk mer enn doblet husleien. Blant annet fikk en 74-åring doblet sin husleie fra én måned til den neste. Det er ikke slik man behandler folk. Men det rammet jo «kun» vanskeligstilte og eldre.

Les også: En kan bli religiøs av mindre

Fra kirken reagerte kun daværende sogneprest Møllerløkken i Ilen. Møllerløkkens var for øvrig en støtte som ble lagt merke til. Motsatt er kirkeledernes manglende vilje til å støtte de utviklingshemmede også blitt lagt merke til. For meg er det helt på kanten at jeg kan forsvare å være medlem i et kaldt kirkesamfunn hvor lederne ser ut til å være mer opptatt av de store anledninger. Ikke rart at medlemstallene faller som et spett og at kirken blør frivillige. Kanskje er det på tide å legge vekk festtalene for en stund og brette opp de lilla skjorteermene?

På forsiden nå