Kronikk:

Byen søker fortsatt vannet, men hvor har det blitt av havneplanen?

Byen søkte vannet, i 1993. Det er vel 26 år siden, et kvart århundre, og byen søker fortsatt vannet. Noe har likevel skjedd.

Hvorfor har ikke Trondheim en helhetlig havneplan som et kvalitetsrikt styringsredskap for utviklingen som vi finner i sammenlignbare byer? spør de to kronikkforfatterne.  Foto: Morten Antonsen

Saken oppdateres.

Siden arkitektkonkurransen «Byen søker vannet» - Trondheim Havns bidrag til byens 1000-årsjubileum i 1997 - har kun deler av vinnerutkastet blitt realisert med piren ut i fjorden utenfor Brattøra. Der finnes gode steder å stå, sitte eller være, fiske eller oppleve nærhet til vær og vind, fjorden - det store landskapsrommet, for ro og lange tanker. Der finnes spennende kunstobjekter, og du kan løpe, vandre eller sykle på en flott opparbeidet gang- og sykkelforbindelse mellom Ila og Brattøra. Men der stopper det …

Interessert i debatt og meninger? Les flere saker her.

Ole Wiig  Foto: unknown

Kari Kjølle  Foto: rambøll

Men møter byen vannet? Hva er skjedd i den senere tid, bortsett fra uheldig blokkering av siktlinjene mot Munkholmen og fjorden, som har ført til den ene politiske angremeldingen etter den andre? Hvorfor har ikke Trondheim en helhetlig havneplan som et kvalitetsrikt styringsredskap for utviklingen som vi finner i sammenlignbare byer?

Byen trenger ideer, fra arkitekter og andre fagfolk til hvordan byen skal utvikle seg, og vi trenger respons fra byens befolkning om hva de ønsker byen skal være for dem: Hva vil vi med Trondheim?

Trondheim kommune skal ha ros for «Byen søker vannet» i 1993, og at det er etterspurt diverse forslag og ideer gjennom årene. Kommunen skal også ha ros for å ha invitert til to parallelloppdrag sammen med Trondheim Havn denne våren. Mange gode ideer og visjoner er foreslått, og byens befolkning har vært invitert til møter hvor prosjekter er gjennomgått og diskutert. Men hvor blir det av helhetstankegangen?

LES OGSÅ: La Midtbyen bli «gamlebyen» - og gi den et nytt navn

Hvem har styrt byens utvikling gjennom dette kvarte århundret som i stor grad har styrt hvordan våre omgivelser har endret seg? Utbyggingen av Brattøra viser godt hvem og hva som styrer. Området er bygget ut av de enkelte tomtefestere, som med dyktighet har fremmet sine egne interesser og behov for byggehøyder, etasjer og areal.

Powerhouse på Brattøra slik det så ut i februar 2019.   Foto: Morten Antonsen

Enda alvorligere er at denne fragmenterte utbyggingen er basert på bevisste valg og vedtak fra kommunen og fra tomteeieren, den interkommunale Trondheim Havn som systematisk har sagt nei til en helhetlig utbygging. Det skyldes ikke vond vilje, men at andre formål har vært viktigere, som jernbanens godsterminal og ubesluttsomhet omkring havneutvikling. I sum har dette bidratt til at Brattøra er blitt et sted tilnærmet utelukkende med næringsfunksjoner og aktivitet på dagtid og nærmest tomt for folk og aktiviteter på kveldstid».

Utbyggingen av Brattøra viser godt hvem og hva som styrer, skriver kronikkforfatterne. Bildet er fra utenfor Hurtigbåtterminalen på Brattøra.  Foto: Christine Schefte

LES OGSÅ: Fire bud for bedre byutvikling

Det er de sterke eiendomsbesittere og eiendomsutvikleres kvarte århundre med byutvikling vi ser resultatet av her, og som vi fortsatt kommer til å se resultatet av en god stund fremover, dersom vi fortsetter med en fragmentert byutvikling som ikke ivaretar en hel helhet. Samtidig etterlyses et mangfold i sentrum og sentrumsnære områder – en god by å leve i. Stadig flere utvider og utvikler sitt syn på hva urbanitet kan være for dem selv og medborgerne.

Politikerne gremmes og angrer seg, de som har tatt enkeltvise beslutninger for hver sak på Brattøra. De gremmes i ettertid, over hotellet, «gulltanna», og hva den den fragmenterte utvikling av bydelen har ført til. Brattøra er blitt et sted hvor folk har lite lyst til å oppholde seg i på kveldstid, som mangler liv og røre - hvor de vanskelig opplever tilhørigheten til et stort byfellesskap og tryggheten som er nødvendig for at det skal oppleves godt å være der. Folk bor og oppholder seg heller andre steder.

Politikerne gremmes i ettertid, over hotellet, «gulltanna», og hva den den fragmenterte utvikling av bydelen har ført til, heter det i denne kronikken.   Foto: jens søraa

LES OGSÅ: Trondheim må fortettes med vett

Nye generasjoner og nye trender er i ferd med å ta over ettersom tiden går. Den sterke klimabevegelsen presser på med nye forslag og ideer for hvordan byen kan bli bærekraftig og levedyktig i mange år fremover. Behovet for mangfold og variasjon etterlyses, spesielt i sentrumsnære bydeler. Mangfoldet gir ikke bare mangfold i type boliger eller beboere, eller variert næringsvirksomhet, men også mangfold i funksjoner og ikke minst møteplasser og steder hvor det er trivelig og trygt å være, og som gir godt byliv for dem som oppholder seg der.

De unge klimaaktivistene sprer et viktig budskap som appellerer til mange generasjoner. Mye kan tyde på at behovet for andre og nye bolig- og livsformer vil øke raskt, samt nye perspektiver på hva barnevennlighet kan bety. Videre er det stor grunn til å anta at presset på rimelige boliger og andre økonomi-modeller for anskaffelse av boliger vil øke raskt, også muligheter for byjordbruk, fokus på sirkulær økonomi og gjenbruk.

Byen trenger en helhetlig havneplan fra Ila til Ladehammeren for å styre byens videre utvikling og samspillet med fjorden, skriver kronikkforfatterne. 

LES OGSÅ: Kjemper mot at høye blokker skal stenge Saxenborg inne

Fokus på oppnåelse av FNs 17 bærekraftsmål og valg for byen som gir klimavennlige, energivennlige og miljømessige løsninger, både økonomisk, teknisk og sosialt, antas å øke. Det vil kunne fortrenge mye av dagens fokus på «glam»-generasjonens ønske om å synliggjøre egen velstand gjennom bolig og hage. Løsninger er allerede lansert, og flere kommer for å ivareta matproduksjon og økosystemer i byen, motvirke tiltagende problem som ensomhet og inaktivitet, med infrastruktur koblet til både folkehelse og behovet for nærhet til sentrale og offentlige funksjoner, slik at byen også kan fremme helse.

Byen trenger en helhetlig havneplan fra Ila til Ladehammeren for å styre byens videre utvikling og samspillet med fjorden. La oss endelig få en helhetlig plan som gir klare føringer for havneområdet, og som tar vare på hele helheten og utviklingen av en pulserende by - fjordbyen Trondheim. Det er allerede synliggjort at her ligger et stort potensial for utbygging av barnehager og skoler, kultur og næring og ikke minst mange boliger, varierte og attraktive for et mangfold av byens befolkning. La det bli slutt på alle «angremeldingene» fra politikerne - Brattøra er dessverre bare ett eksempel. Det er behov for et rammeverk og en overordnet og helhetlig plan som kan gi oss en god by å leve og virke i. Vi skal snart ha kommunevalg. Hvilke politikere tør ta tak i denne utfordringen?

PS: Onsdag klokken 11 på DIGS arrangerer Adresseavisen ordførerduell mellom Ingrid Skjøtskift (H) og Rita Ottervik (Ap). Tema for duellen er blant annet byutvikling: Hva skjer på Nyhavna? Hvordan sikre en levende Midtby?

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå