Debatt:

Brannfolk med 2,5 prosent stilling sikrer skadested, gir førstehjelp, samler inn bevis og rydder opp lenge før politiet kommer frem

Dette er dessverre realiteten i dag, skriver brannmannen i Trondheim.

Brannvesenet bruker mye ressurser på utryknnger til falske brannalarmer.  Foto: Michael Schult Ulriksen

Saken oppdateres.

I Adresseavisen i juli skriver brannmann og høyrepolitiker Olav Noteng i et leserinnlegg om sitt syn på hvilke utfordringer brannvesenet står overfor og forslag på løsning. Han ber om reform og ser dette i sammenheng med kommunesammenslåinger og at dette løser det meste. Det er vanskelig og å se at anbefalingene hans kommer fra en brannmanns ståsted. Her er det nok høyrepolitikeren som snakker.

Ketil Sivertsen  Foto: Privat

Interessert i debatt og meninger? Les flere saker her.

Noteng mener at det neppe er på grunn av nedlegging av lensmannskontor eller prioritering av ambulanser at brannmannskap nå har flere politi- og helseoppgaver enn før. Min påstand er at årsaken til at brannmannskaper må rykke ut på flere politi- og helseoppdrag kommer nettopp som en følge av reform og omorganisering av politiet og ambulansetjenesten.

Brannmannskaper er siste skanse i distriktene, etter en svekking av de øvrige nødetatene. Brannpersonell med 2,5 prosent stilling sikrer skadested, gir førstehjelp, gjennomfører avhør, samler inn bevis, sperrer skadestedet med politisperrebånd, rydder opp og returnerer til brannstasjonen lenge før politiet kommer frem. Det er dessverre realiteten i dag. Jeg stiller meg uforstående til at løsningen på dette skal være å reformere brannmannskapene i stedet for å sørge for nok politi. Eller at helseoppdrag i større grad skal håndteres av brannmannskaper i deltidsstillinger i stedet for medisinsk utdannet ambulansepersonell. For distriktene betyr det i så fall et kjempeskritt flere tiår tilbake i tid og en svekkelse av akutthelseberedskapen i hele Norge.

LES OGSÅ: Brannfolk rykker stadig oftere ut på helseoppdrag

Det er kun i byene at brannfolk er heltidsansatte. Brannmannskapene i distriktene består i hovedsak av personer som har en helt vanlig jobb som lærer, bonde, snekker osv. og som rykker ut på oppdrag for brannvesenet ved behov. Utdannelsen består av en praksisperiode, et grunnkurs på noen hundretalls timer og fortløpende øvelser gjennom året. Det er i dag utfordrende nok for mange brannvesen å trene nok til å håndtere brannjobben uten at det går ut over hovedarbeidsgiver i for stor grad. Da blir det for meg vanskelig å forstå at en løsning på beredskapen i distriktene skal være en reform hvor brannvesenet gis flere helse- og politioppdrag i tillegg til brann- og redningsoppdragene de allerede har.

Sannheten er at brannvesenet i dag fungerer veldig godt i de aller fleste kommuner. Det gjøres en fantastisk jobb rundt om i det ganske land av engasjerte brannkonstabler med høy motivasjon og god lokalkunnskap. Vi trenger ingen reform for å dekke over uheldige utfall av omorganiseringer i politi og helsevesen.

Det Brann-Norge trenger er at vedtaket i 2015 om etablering av en nasjonal fagskole for brannvesenet nå følges opp av politikerne. Det betyr blant annet at høyrepolitikere bruker sin påvirkningskraft i regjeringen slik at vi kan komme i gang med fremtidens utdanningsmodell for brannmenn og kvinner.

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå