Debatt

Jeg tilgir ikke regjeringen, for de vet hva de gjør!

Å si at vi skal «hjelpe dem der de er», er som å se IS-barna rett i øynene og si at man ikke vil hjelpe.

Katrin Glatz Brubakk er barnepsykolog i flyktningeleiren Moria. I dette innlegget skriver hun at det ikke er tilstrekkelig hjelp til barna «der de er», og det er regjeringens ansvar.   Foto: FOTO: PRIVAT

Saken oppdateres.

En norsk gutt er alvorlig syk i Al-Hol leiren. Mange andre barn lider. Å si at vi skal «hjelpe dem der de er», er som å se dem rett i øynene og si at man ikke vil hjelpe. For det er ikke nok hjelp å få «der de er». Det tror jeg regjeringen vet. Jeg ser at det er sånn hver eneste dag.

LES OGSÅ: Norge vil ikke hente hjem syk fireåring

Debatten om å hente hjem «IS-barn» er igjen aktuell etter at det ble kjent at en norsk gutt som bor i Al-Hol leiren er alvorlig syk. Han dør om han ikke får spesialisert hjelp. 16 tidligere statsråder ber om at vi må hente hjem alle de norske IS-barna fordi de lider og mange er syke. Regjeringen avfeier dette ved å si at den dødssyke gutten og de andre barna skal «hjelpes der de er».


Jeg er i et såkalt nærområde og jobber som psykolog på øya Lesbos. Siden 2015 har hundre tusener av flyktninger kommet hit og i dag huser leiren Moria 8500 mennesker. I et gammelt fengsel bygd for 2200 presses de sammen i telt og konteinere. De står opp mot tolv timer om dagen i matkø, lever i lammende uvitenhet, uro og konflikter gjør dagene skremmende.

LES OGSÅ: Mener barna har vært her så lenge at de må få bli

Jeg har vært her sju ganger de siste fire årene. Jeg har reddet folk fra drukning, hjulpet traumatiserte barn til å oppleve glimt av glede og håp, trøstet besteforeldre som har sett barnebarna drukne og jeg har lyttet til historier om tortur, overgrep og krig. Men i alt det triste har folk hatt håp. Frem til nå. Nå er håpet borte, blikkene mørkere. Og graden av psykisk sykdom enormt mye høyere. Fordi de har vært her lenge, fordi betingelsene gjør dem sykere. Så syke at de ville vært innlagt i Norge. Fordi de prøver å ta livet sitt. Eller fordi de er psykotiske. De skader seg selv eller slutter å spise. De vandrer hvileløst rundt eller slår om seg for å jage bort demonene. Men det er ikke noe sykehus å sende dem til. Greske helsemyndigheter har hverken kapasitet eller kompetanse. Så vi hjelper som best vi kan med medisiner og terapi, men må sende dem tilbake til uverdige livsbetingelser.

LES OGSÅ: Politikerne leker med oss

Det vanskeligste jeg gjør, er å avgjøre hvem som skal få hjelp. Vi jobber svært lange dager, og likevel er vår hjelp begrenset. Jeg kjenner det knyter seg i magen hver gang vi må avvise noen. Det er ikke tvil om at de trenger hjelp. At de lider. Men det er ikke nok hjelp «der de er». Henvisningene handler om den jenta ble misbrukt av sin far og som på flukten ble tvunget til å være sexslave. Det handler om kvinnen som flyktet fra bombinger, og som når hun blir redd slår sine små barn. Det handler om mannen som ble torturert og voldtatt fordi han sa sin mening mot landets leder. Jeg skulle gjerne «hjulpet dem der de er», her sammen med meg. Men når kapasiteten er sprengt: Hvem synes Erna og co jeg skal velge å hjelpe? Hvem kan vi gi «hjelp der de er» og hvem må vi overlate til seg selv?

Jeg tror regjeringen vet at vi ikke kan «hjelpe der de er». Og jeg har sett det. Gjennom mitt arbeid i Egypt, Kongo og nå for syvende gang i Hellas. Den hjelpen dere angivelig vil gi «der de er», er rett og slett ikke nok! Jeg skulle ønske dere kunne kjenne smerten det volder å måtte avvise lidende mennesker. Jeg skulle ønske statsrådene kunne se folk i øynene og si til dem: «Vi vil ikke hjelpe deg». For det er det de i realiteten sier. Fordi hjelpen ikke er «der de er». Ikke der jeg er, ikke i Al-Hol leiren. Så om denne gutten dør fordi regjeringen velger å ikke hente ham hjem, hvem har ansvaret da?

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

Katrin Glatz Brubakk, barnepsykolog i flyktningeleiren Moria. 
        
            (Foto: Privat)

Katrin Glatz Brubakk, barnepsykolog i flyktningeleiren Moria.  Foto: Privat

På forsiden nå