Debatt:

En grønn boligpolitikk - vi foreslår en tredje boligsektor

Trondheim er en god by å bo i. MDG ønsker at det fortsatt skal være en levende by der alle typer familier og mennesker kan bo i bydeler og bomiljø hvor særpreget ivaretas.

MDG ønsker flere og varierte forsøksprosjekter, mer eksperimentering i Svartlamoens ånd, ikke mindre. De nye småhusene på Svartlamoen vekker internasjonal oppsikt og er nominert til EUs arkitekturpris.   Foto: Carl-Erik Eriksson/Trondheim Kommune

Saken oppdateres.

Vår politikk er å ivareta infrastruktur og sosial bærekraft på klimaansvarlig vis. Vi foreslår en tredje boligsektor. Vi må våge å ta styring på utviklingen, og bygge boliger på måter som gjør at flere får råd til en anstendig bolig. En grunnleggende del av velferdssystemet er retten til å bo. Forskjellene blir for store når boligprisene øker som de gjør nå. De fattige blir fattigere, og det blir flere fattige. Vi mener det er viktig å våge å tenke alternativt når man skal skape livskvalitet for innbyggerne.

LES OGSÅ: MDG mest frem i ny kommunemåling

En mulighet vil være å la det offentlige være utbyggere av ulike typer boliger som leies ut til selvkost. Ovenpå husleien kan det ligge et månedlig beløp til boligsparing som leietakerne får utbetalt når de flytter. Noen vil fortsatt trenge bostøtte, men da går bostøtten tilbake til det offentlige som nå subsidierer 60 prosent av befolkningen med bostøtte.

Selv om boligmarkedet skulle flate ut har majoriteten med huslån ingenting å miste. Deres verdier vil ikke gå tapt, selv om en nedbremsing av galopperende priser kan gjøre boligspekulasjon mindre lukrativt.

Offentlig boligbygging handler ikke bare om å sørge for nok boliger. Kommunen har også ansvar for byplanlegging. Folk må kunne velge å bo der barna går på skole, i barnehage, og har sine fritidsaktiviteter og venner. I dag må mange flytte fra sin bydel hvis livssituasjonen endrer seg og de ikke lenger klarer utgiftene i den boligen de har hatt. Når boligbygging styres av det offentlige kan nye boliger legges mellom andre bygg og boliger, og det vil ikke være noen grunn til å bygge med lav standard.

LES OGSÅ: Tidligere SV-leder Solheim melder seg inn i MDG

Fortetting vil føre til en vitalisering av bydeler og områdene rundt. Flere får råd til å bo i sentrumsnære områder og langs kollektivakser. Det er en politikk som vil demme opp mot segregering mellom økonomisk sterke grupper, grupper med vanlig økonomi, og lavtlønte. Å bygge i samsvar med eksisterende bomiljø og egenart skaper et byrom der folk trives, og har en interesse av å ta vare på.

Offentlige utleieboliger i byene vil være med på å kjøle ned boligmarkedet over tid, og samtidig være et verktøy til fattigdomsbekjempelse. De høye boligprisene er årsak til at flere blir fattige, som igjen skaper psykisk uhelse og utenforskap.

Forsteder bygget i Norge og Sverige mellom 1930- og 60-tallet er nyttige eksempler på vellykket offentlig boligbygging, med infrastruktur på handel, helse, skoler og kultur. I Oslo er Ullevål Hageby og Lille Tøyen nå faktisk blitt blant de mest attraktive områdene på boligmarkedet. I Sverige er «folkhemmets» boligmasse blitt privatisert i boligformidlings-selskaper, men drives fortsatt som prisregulerte utleieboliger.

LES OGSÅ: En oppvåkning å samarbeide med MDG

En by blir upersonlig når de som jobber der ikke bor i byen. Helsepersonell, brannmannskap, politi, og alle andre tjenesteytere i byen skal ikke behøve å pendle fordi det er for få sentrumsnære boliger, eller fordi de er for dyre for vanlige lønninger.

MDG vil gi plass til dem med marginal inntekt fra eget entreprenørskap eller kreativt arbeid, dem med prosjektstillinger og deltidsstillinger eller som velger å jobbe mindre for å ha mer tid å bruke til frivillig arbeid, eller i lokalsamfunnet. Vi ønsker flere og varierte forsøksprosjekter, mer eksperimentering i Svartlamoens ånd, ikke mindre.

Derfor mener vi i MDG at utleieboliger nettopp på de attraktive sentrumsnære områdene er bra for å unngå segregering, og for å oppnå en sunn demografi med barn og folk i alle aldre. Mindre pendling reduserer klimagassutslipp og det skapes en mangfoldig by som blir attraktiv for alle å bo i.

Varaordfører Ola Lund Renolen (MDG) i Trondheim vil ha fartsgrense 90 km/t på den nye motorveien til Værnes. 
        
            (Foto: Christine Schefte)

Varaordfører Ola Lund Renolen (MDG) i Trondheim vil ha fartsgrense 90 km/t på den nye motorveien til Værnes.  Foto: Christine Schefte

På forsiden nå