Debatt:

Ni krav til de som vil samarbeide med Sp i Trondheim etter valget

La oss bygge byen, ikke nye drabantbyer.

Økt boligbygging i nærområdene, spesielt på Brattøra og Nyhavna, er et av flere krav Ola Borten Moe og Sp stiller til de som skal samarbeide med partiet etter valget.   Foto: Illustrasjon av visjoner for Nyhavna er laget av: Mad, Bogl, Holt O’Brien

Saken oppdateres.

Siden gjennomføringen av Nedre Elvehavn har Trondheim få byutviklingsgrep å vise til som er noe å skryte av. Boligbyggingen styres etter «først til mølla»-prinsippet, der de store aktørene bygger ut, gjerne langt fra sentrum og på dyrket mark. Kommunen reduseres til en instans som springer etter med skoler og annen nødvendig infrastruktur. Sentrum taper stadig attraktivitet og omsetning, mens det bilbaserte i randsonene vinner. Brattøra har blitt en kontorørken uten mye liv på kveldstid. Med unntak av Rockheim finnes det ingen nye kulturbygg i trønderhovedstaden, i skarp kontrast til de mange milliardprosjektene i Oslo. Bydelene og bygdesentrene behandles ganske stemoderlig og vies lite oppmerksomhet. Ap og H har stort sett stått sammen om denne tenkingen de siste 20 årene. Her trengs det ny politikk og nye koster.

Ola Borten Moe   Foto: Espen Bakken

LES OGSÅ: Høyre og Ap vil ha ordførermakt i Trondheim. Dette mener de allierte

Senterpartiet har lenge stått for en annen tenking. Det er et stort paradoks at vi i Trondheim ikke makter å utnytte den veksten som byen opplever til å ta bedre grep for fremtiden. Mange steder er manglende investeringsvilje og vekst den viktigste årsaken til mangelfull utvikling, i Trondheim virker det av og til som det er årsaken. Her er våre viktigste grep og krav for hva som må skje i byen vår etter valget i høst.

1. Kommunen må ta kontroll over boligbyggingen. Riktige boliger må komme på riktig sted og til riktig tid. Gjennom de enorme arealene, stort sett på matjord, som er frigitt til boligbygging de siste periodene, ødelegger vi i praksis muligheten til å få til en fortetting inn mot sentrum. Langt fra sentrum og bydelssentrum med nærmiljøfunksjoner bør vi ikke bygge tung blokkbebyggelse. Skolekapasiteten må være styrende for hvor nye boliger etableres, slik at vi kan få pusset opp all byens skoler før vi må bygge nye. Og det bør også fremover være mulig å bygge eneboliger i Trondheim, spesielt rund bygdesentrene våre og i Klæbu.

2. Midtbyen må revitaliseres gjennom en lang rekke tiltak. De viktigste er: God kollektivtrafikk, god tilgjengelighet for bil/parkering, økt boligbygging i nærområdene, spesielt på Brattøra og Nyhavna. Senterpartiet ønsker i tillegg en aktiv satsing sammen med næringsforeningen for flere arrangement, kanskje enkeltdager med reduserte buss og bompriser, parkeringspriser og utvidet åpningstid, og et utvidet kulturtilbud.

LES OGSÅ: Hvordan skape vekst i Trøndelag - hva skal vi leve av?

3. Jordvern må igjen bli viktig. Trondheim kommune har gjennom uvettig arealdisponering over tid ødelagt svært mye god matjord. Dette må opphøre. Det er nok areal å ta av innenfor eksisterende bystruktur. Med Klæbu og ny vei til Tanem får Trondheim nå tilgang på svært mye godt næringsareal.

4. Det mangler ikke på sentrumsnære områder med potensial til å gjennomføre tilsvarende byomformingsgrep som vi har sett på Nedre Elvehavn og som Oslo gjennomfører med Barcode og Sørenga. Sluppen, Brattøra og Nyhavna bør alle prioriteres med tanke på sentrumsnær utvikling til bolig og næring. Spesielt på Brattøra og Nyhavna bør det være tunge innslag av bolig, handel, mat og kultur for å skape et levende bymiljø og et utvidet sentrum. Den tunge boligbyggingen langt fra sentrum ødelegger Trondheims muligheter til å lykkes med dette.

Interessert i debatt og meninger? Les flere saker her.

5. Men det må også føres en aktiv politikk for å utvikle våre bydeler og bygdesentra. Dette blir enda viktigere nå når Klæbu blir en del av Trondheim. Her handler det om gode grep for å styrke de ulike sentrene, og det er ulike behov. Klett trenger en plan for sentrumsutvikling med boliger, skole, sykehjem, omsorgsboliger og handel, Saupstad nytt sykehjem og butikksenter, Heimdal tverrforbindelse for å bli kvitt gjennomgangstrafikken, Klæbu fortsatt utvikling for å sikre tjenestetilbudet og Byåsen en bedre forbindelse østover bare for å nevne noe.

6. Det kan ikke bare være Oslo som skal ha alle de nasjonale satsingene på kulturbygg fremover. Vi er landets 3. største by, og det er flere nasjonale funksjoner som kan tenkes lagt hit. Dette kan også være utløsende for en spennende byutvikling, for eksempel på Brattøra. Det kan være et nytt kulturhus som også huser nasjonale funksjoner knyttet til vitenskap, kirke, musikk/sang eller andre kunstformer.

7. Trondheim som vertskap av store internasjonale arrangement må videreutvikles og satses på. Det er bra med Ski VM og Håndball EM, men vi kan klare bedre enn det. Vi bør ta mål av oss til å være vertskap for internasjonale arrangement begivenheter på alle nivå. Det samme gjelder messer og utstillinger av ulikt slag. Vi må rette ryggen og øke ambisjonsnivået, både nasjonalt og internasjonalt.

LES KOMMENTAREN: Dårlig klima kan spolere festen

8. Det er for tidlig å gi fasit på hvordan det nye busstilbudet i Trondheim fungerer. Men det trengs åpenbart flere parkeringsplasser for «park and ride». Det er likeså nødvendig å se på hvordan reisetiden direkte til byen kan kortes ned, også fra nabokommunene. Det er videre et paradoks at antall ansatte og kostnader til administrasjon i AtB har gått rett i været de siste årene. I 2015 var det 66 stykker til sammen i begge fylkene. I dag er tallet rundt 100, hvorav antall direktører er økt betydelig.

9. Innholdet i byvekstavtalen må gjennomgås med tanke på å ta ned kostnadene. Det kan gi rimeligere bompasseringer og kortere nedbetalingstid. Bare anleggene i Innherredsveien, Olav Tryggvasons gt og Elgesetergate er kostnadsberegnet til knapt to milliarder kroner. Her er det allerede gode veier, og det er åpenbart penger å spare. Pengene i byvekstavtalen bør gå til bedre veier for alle og et bedre kollektivtilbud.

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå