Debatt:

Rødt-kandidat og ansatt i kommunen: Vi må styrke barne- og familietjenesten

Hvilken arbeidsplass skal Trondheim kommune være? Har ansatte en arbeidshverdag til å leve med og trives med? spør Stine Hjerpbakk, Rødts tredjekandidat til bystyret i Trondheim og ansatt i PP-tjenesten. Bildet er fra Østbyen barne- og familietjeneste.  Foto: Mariann Dybdahl

Saken oppdateres.

Vi må ha gode støttesystemer rundt barn og familier. Som ansatt i PPT og Barne- og familietjenesten (BFT) kjenner jeg daglig på hvor pressa tjenesteområdene er. Ansatte og tillitsvalgte har over flere år varsla om en prekær bemanningssituasjon. Rødt mener en styrking av BFT er nødvendig, kuttene må stoppes og bemanninga økes.

Det er lange ventelister hos PPT og det tar altfor lang tid før barn får den hjelpa de trenger. Trondheim ligger i verstingtoppen med 714 barn per fagstilling i PPT (i Bodø er tallet 393). Inntil vi får en nasjonal bemanningsnorm for PPT må vi ha flere stillinger lokalt. Rødt støtter derfor fagbevegelsens krav om å styrke PPT med tre stillinger per bydel.

Interessert i debatt og meninger? Les flere saker her.

Stine Hjerpbakk 

Familietiltak er en avdeling i BFT som tilbyr barn, unge og familier samtaler og veiledning. Når barnevern mener det er behov for tiltak i en familie er det Familietiltak som veileder foreldrene. De henger altså tett sammen med barnevern. I 2019 er det kutta flere stillinger i Familietiltak, og faste stillinger står i fare for å kuttes i 2020 på grunn av «merforbruk på fosterhjem og akuttplasseringer». Kuttene rammer familiene hardt. Ettersom tiltak fra barnevern skal prioriteres må lavterskeltilbud, forebygging og foreldreveiledning nedprioriteres. Altså: i stedet for å unngå at uheldige mønstre utvikler seg driver man brannslokking av akutte og mer alarmerende vansker.

LES OGSÅ: Barnevernet vil redusere akuttvedtak

«Merforbruk på fosterhjem og akuttplasseringer» er ikke bare tall i et budsjett. Det er barn som må plasseres i et annet hjem pga omsorgssituasjonen. Kunne man unngått noen ved å komme inn på et tidligere tidspunkt? Ikke alle, men kanskje noen. Et mål i Barnevernsstrategien er at flest mulig barn og unge skal vokse opp i egen familie med bistand og at færre plasseres i institusjon og fosterhjem. BFT skal derfor utvikle nye familie- og nettverkstiltak for tett oppfølging. Dette henger lite sammen med kuttene vi ser! Bemanningssituasjonen i barnevern er prekær og ansatte drukner i arbeidsoppgaver. I mange familier er flere tjenesteområder inne samtidig, men pga manglende kapasitet er det for liten mulighet til å jobbe tverrfaglig i familiene. Tidlig innsats og forebygging løftes frem som viktige satsningsområder, sist gjennom ”Stein saks papir” der målet er å bygge sterke fellesskap rundt barnet. Da må BFT styrkes.

Les også: Barnevernsbarn-rapport: Tre av fire har psykisk diagnose

Barnehage og skole skal i større grad ivareta barn med spesielle behov innen de ordinære rammene. Ressursene til spesialpedagogisk oppfølging har vært underfinansiert over mange år. Vi må se sammenhengene! For hva sitter vi igjen med? Barnehager og skoler skal ivareta barn med spesielle behov uten midlene det krever. Kutt og underbemanning i PPT, barnevern og familietiltak. Nedprioritering av lavterskeltilbud og forebyggende tiltak. Hva er fellesnevneren? Jo, de mest sårbare og utsatte barna, ungdommene og familiene. De sitter igjen som de store taperne og får ikke hjelpa de trenger. Og vanskene eskalerer. Og forskjellene øker. Vi må se dette i et lengre samfunnsøkonomisk perspektiv, ikke kun fra budsjett til budsjett. Men det viktigste har ikke en prislapp, det er hvilke liv og hvilken livskvalitet våre barn skal ha.

LES OGSÅ: Barnevernet trenger flere innvandrere

Hvilken arbeidsplass skal Trondheim kommune være? Har ansatte en arbeidshverdag til å leve med og trives med? Lav bemanning og et massivt arbeidspress gjør at ansatte går hjem fra jobb og tenker på «alt jeg ikke rakk» og ikke «alt jeg faktisk utretta». Oppgavene forsvinner ikke. Det blir flere oppgaver på færre hender. Dette fører til sykefravær, høy turnover og til hyppige skifter av saksbehandlere og dårligere kontinuitet i oppfølginga. Dette er barn og familier som trenger stabilitet og relasjonsbygging over tid. Man trenger tid for å skape tillit. For å ha tid må man ha nok folk. Det er begrensa hvor mye man kan effektivisere. Vi jobber ikke på samlebånd, vi jobber med mennesker. Mennesker med ulik bakgrunn og ulike behov. En styrking av støttesystemene handler om utjevning og å bekjempe Forskjells-Norge. Rødt vil derfor styrke ressurs- og bemanningssituasjonen i BFT.

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå