Debatt

Renteøkningene kan gi en bråstopp for mange husholdninger

Frykten nå er at de mest utsatte husholdningene tærer på kredittkortrammene, til også de er tomme. Da kan bråstoppen bli brutal for mange, skriver privatøkonom Endre Jo Reite.   Foto: Shutterstock

Saken oppdateres.

Det er ikke bare internasjonal uro som kan rokke ved Norges Bank sine planer for renteøkninger. Selv om husholdningene har rekordhøy gjeldsbelastning, og rentene alt er økt ser vi bare sporadiske tegn til innstramming i forbruket. Noe av forklaringen kan ligge i alminneliggjøringen av usikret kreditt, finansiering av forbruk med boligformue, og den mindre oversiktlige økonomiske hverdagen til norske husholdninger.

LES OGSÅ: Slik rydder du opp i luksusfellen

Den ensidige reguleringen av boliglån har vært med på å øke omfanget av forbruksfinansiering. Forbrukerne fikk lettvint tilgang til penger der boliglånsbanken måtte gi avslag, og forbrukslånsbankene kunne forsyne seg av boligverdiene tradisjonelle banker ikke lenger kunne pantsette dersom lånene ikke ble betjent. Samlet har nå rundt en av tre forbrukere forbruksgjeld eller kredittkortgjeld hvor de betaler renter. Fra å være et ikke-produkt for de fleste har andelen med denne type gjeld nær doblet seg på under ti år. Forbruksgjelden utgjør rundt 12 prosent av alle lånerenter norske husholdninger betaler, men for den tredjedelen som har slike lån er andelen langt høyere.

Endre Jo Reit 

Det har frem til de siste årene vært lett å bake forbruksgjeld inn i bolig. Dette har bidratt til å dempe fokus på lånekostnadene, og gjort det enklere for mange å løpe ut og påta seg ny gjeld. Når svært mange husholdninger i tillegg har ett eller flere kredittkort, så vil usikret gjeld kunne bli en støtpute for økte månedskostnadene som følge av økt boliglånsrente. Mange husholdninger har en månedsøkonomi hvor utgifter betales med kreditt, og hvor kredittgjeld fra flere kreditorer som samles eller delbetales. De fleste av disse har buffer på en eller flere kreditter, og mange har en begrenset oversikt. Husholdningene med mange forbrukslån, og benyttede kredittrammer kan også antas å ha utnyttet muligheten til å låne opp på bolig, og samlet sett sitte med høy gjeldsbelastning.

LES OGSÅ: - Kvinner blakker seg på felles regninger

Mye av renteøkningene på boliglån det siste året har nok derfor endt opp som nye lån og kreditter for de mest utsatte husholdningene. Gjeldsregisteret har nå gjort det vanskelig for de som er i en slik lånespiral å få økte forbrukslån, og boliglånsbankene har strammet inn på mulighet til refinansiering av forbrukslån i bolig. Frykten nå er at de mest utsatte husholdningene tærer på kredittkortrammene, til også de er tomme. Da kan bråstoppen bli brutal for mange.

LES OGSÅ: Færre har råd til hytte

Fra å styre renten direkte, kan nå renteøkningene virke gjennom en strikk. Månedsunderskudd på grunn av økte boliglånskostnader leder til at saldo gradvis øker på kreditter, men leder først til forbrukskutt den dagen forbrukerne våkner, eller kredittrammene ikke lenger rekker. Utfordringen med å styre med en slik strikk er at en utålmodig sentralbank kan ende med å stramme til for hardt, og er uforberedt på effektene når strikken ryker.

På forsiden nå