Debatt:

Arbeiderpartiet om landbruk: Avgjørende viktig for bosetting og arbeid i store deler av vårt fylke

Landbruk over hele landet er en utfordring, men en viktig målsetting. Her handler det om å produsere mat, å sikre bosetting og arbeid i utkantene av landet. Den senere tids politikk har utfordret denne målsettingen ved å prioritere større driftsenheter og produksjoner, skriver Aps Terje Sørvik.   Foto: Terje Svaan

Saken oppdateres.

Landbruk er den største enkeltnæring innen primærnæring og industri i Trøndelag. Her i fylket finnes 16 prosent av landets jordbruksareal og her foregår omkring 23 prosent av landets jordbruksproduksjon. I 2015 var rundt 14 700 mennesker sysselsatt i jordbruket og rundt 3800 i skogbruket, i primærproduksjon, foredlingsindustri og annen tilknyttet virksomhet.

Interessert i debatt og meninger? Les flere saker her.

Terje Sørvik  Foto: Andreas Buarå

Trøndelag regnes i dag som landets største matregion med en variert produksjon tilpasset de forskjellige områder i fylket. Hovedproduksjonen er melk og kjøtt samt også betydelig kornproduksjon. Melk utgjør i overkant av 50 prosent av samlet verdiskaping fra jordbruket. Skogbruket står for viktig verdiskaping både nasjonalt og regionalt med tømmerproduksjon som primæroppgave.

LES OGSÅ: De unge bøndene

Trøndelag Arbeiderparti ser landbruksnæringen som avgjørende viktig for bosetting og arbeid i store deler av vårt fylke. Det er derfor vesentlig for oss å følge opp utviklingen innen de forskjellige deler av næringen. Den nasjonale landbrukspolitikken er avgjørende for hvordan næringen utvikler seg, og hvor den utvikler seg positivt. For vårt parti vil det fortsatt være en viktig oppgave å søke å påvirke politikkutviklingen på sentralt nivå.

På det regionale nivået, fylkesnivået, vil vi følge opp utviklingen av næringen, gjennom å sørge for at fylkestinget gjennomfører det næringsprogrammet og de målsettingene for landbruket som fylkestinget har vedtatt.

LES OGSÅ: Å være eller ikke være i Verdal

Dette programmet angir prioriteringer av virkemidler over Jordbruksavtalen til investering og bedriftsutvikling i landbruket, utviklings- og tilretteleggingstiltak i landbruket samt rekruttering og kompetanse. Tiltaksområdene for programmet er matproduksjon, skogbruk og tre, bygdenæringer, klima og bærekraft, mobilisering og rekruttering og kompetanse.

Når det gjelder den nasjonale landbrukspolitikken, er det stadig viktig å forsvare de fire grunnpilarene: De årlige jordbruksforhandlingene, markedsordningene, importvernet og landbrukslovgivningen. Dette er grunnleggende forutsetninger for norsk landbruk, som det er stor grad av politisk enighet om, men som tidvis utfordres av liberalistiske politiske ideer og forslag, blant annet den sittende regjerings jordbruksmelding.

LES OGSÅ: Tøft å være forelder med dårlig råd i en rik by

For Arbeiderpartiet er det også viktig å stadig arbeide for realisering av de fire overordnede mål for landbrukspolitikken, som Stortinget tidligere har sluttet seg til: Matsikkerhet, landbruk over hele landet, økt verdiskaping og et bærekraftig jordbruk.

Matsikkerhet handler om kvalitet og kvantitet, om selvforsyning og om utnytting av nasjonale ressurser i matproduksjonen. I en verden hvor det er mangel på mat, er det en nødvendig oppgave å øke egen selvforsyning.

Landbruk over hele landet er en utfordring, men en viktig målsetting. Her handler det om å produsere mat, å sikre bosetting og arbeid i utkantene av landet. Den senere tids politikk har utfordret denne målsettingen ved å prioritere større driftsenheter og produksjoner. Landbruk over hele landet betyr både store og mindre bruk, variasjon i produksjon, og virkemidler som gjør dette mulig.

LES OGSÅ: Hvilken markedsverdi har en martna?

Økt verdiskaping og økte inntekter er en målsetting som utfordrer bondens drift. Her handler det om effektivisering av driftsopplegg og produksjoner. Dette krever ofte investeringer i nye driftsbygninger og -opplegg. Her trengs det tilpassede finansieringsordninger.

Et bærekraftig landbruk har høy prioritet i dag. Parisavtalens klimakrav er nedfelt i EUs krav til reduserte klimautslipp i blant annet landbruket, innen 2030. Regjeringen inngikk tidligere i år en intensjonsavtale med Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag om reduserte klimagassutslipp for perioden 2021 – 2030. Det er viktig at denne avtalen følges opp med økonomiske virkemidler over Jordbruksavtalen og statsbudsjettet framover. Vårt parti vil følge opp dette i Stortinget.

LES KOMMENTAREN: Tar du biffen fra en gjennomsnittsnordmann, så ber du om bråk

Et bærekraftig landbruk handler også om ressursutnyttelse, om økt bruk av nasjonale ressurser, om utnyttelse av restprodukter (sirkulærøkonomi), og om verdiskaping basert på fornybare biologiske ressurser (bioøkonomi). Det handler videre om å tilpasse jordbruket til klimaendringene, og det handler om et sterk vern om den begrensede matjorda vi har i Norge.

Arbeiderpartiet har stor tro på det trønderske landbruket og den betydning dette har for matproduksjon og matsikkerhet, næringsutvikling, bosetting og sysselsetting. Vi vil stadig arbeide for ordninger som gjør vilkårene for næringen bedre, og som kan opprettholde Trøndelags status som landets fremste matregion, samt å nå ambisjonen Trøndelag som Nord-Europas matregion nummer én.

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå