Debatt:

Hva er de viktige grepene innenfor kulturpolitikken i Trondheim frem mot 2030?

Trondheim bør prøve å bli europeisk kulturby i 2030, og minst 3 prosent av kommunens ramme bør gå til kultur, mener MDG. Bildet er fra da pipene på Steinmeyerorgelet var i ferd med å komme på plass i Nidarosdomen.   Foto: Richard Sagen

Saken oppdateres.

Grep 1

Først: Hvorfor akkurat 2030? 1000-årsjubileet for slaget på Stiklestad. Uansett hvor man står politisk og religiøst er 1030 et svært viktig år for å forstå denne regionens og dette landets historie og vår kulturelle utvikling. Dette er det viktigste argumentet for at vi i MDG med entusiasme støtter søknaden om at Trondheim og Trøndelag søker om å få bli Europeisk Kulturby nettopp i 2030.

Derfor nr. 1: Europeisk kulturby i 2030

Ola Lund Renolen  Foto: Christine Schefte

Interessert i debatt og meninger? Les flere saker her.

Grep 2

Hvis vi skal bli Europeisk kulturby i 2030 må vi sette av midler til både søknadsprosess og selve kulturbyprosjektet. Dette er et løft som også vil få statlig støtte. Men det kan ikke stoppe der. I årene frem mot både søknadsprosess og arrangement må vi styrke kulturbudsjettene våre, og det må begynne allerede i 2020.

  • Vi må styrke amatørkulturen for alle de som får sine liv rikere ved gleden av å spille et instrument, stå på en scene, male, bygge, forme, filme, fotografere og formidle.
  • Vi må styrke de profesjonelle, de som løfter kulturen opp til kunst, og som kan leve av det.
  • Vi må styrke arrangementskompetansen og det som er næringsvirksomhet rundt kulturen og formidlingen av den.
  • Vi må styrke institusjonene og festivalene som gir oss både kunst, kultur og underholdning til adspredelse og inspirasjon.

Kort sagt, vi må styrke kulturen i kommunens budsjetter og skal vi klare dette løftet må kommunen bidra til å bringe næringslivet, organisasjonslivet og kulturlivet sammen mot det store målet i 2030. Europeisk kulturby i 2030 vil bli minst like viktig for samfunnsutviklinga og den berømte bunnlinja som ski VM blir det i 2025.

Vi lover ikke noe konkret tall, men krever at det må være betydelig allerede fra budsjettet i 2020 og vil gå i dialog med kulturdirektøren og bransjen for å kartlegge både muligheter og behov. Skal vi klare å være europeisk kulturby med hevet hode bør minimum 3 prosent av budsjettet gå til kultur.

Derfor nr. 2: Kulturbudsjettet må styrkes og målet er at 3 prosent av kommunens ramme skal gå til kultur.

LES OGSÅ: Høyre om kulturpolitikk: Hva er galt med de private kulturskolene?

Grep 3

Kulturlivet er svært mangfoldig og brokete. Det består med stort og smått et utall aktører med en stor spredning av profesjonalitet og uttrykk. Bare innenfor ulike musikkuttrykk har vi 5-10 festivaler av nasjonal betydning.

Mangfoldet er naturlig nok kultursektorens fremste styrke, men det er også dens svakhet. Hver for seg blir selv de store aktørene svake når de tunge politiske prioriteringene skal tas.

Det er det temaet vi ønsker å reise, og inviterer kulturlivet til å være med på å prøve å besvare.

Idretten er gjennomorganisert og idrettsrådet fungerer som en overordnet plattform som jobber politisk blant annet med prioriteringer.

Kan kulturen lære av idretten, og er det mulig å etablere et «kulturråd» etter modell av idrettsrådet. Vel vitende om at forskjellene er store og organisasjonen kulturråd allerede finnes, så er det inspirasjonen som her er poenget.

Derfor nr. 3: Etablere et «kulturråd» etter modell av idrettsrådet.

LES OGSÅ: Hvilken markedsverdi har en martna?

Grep 4

Det er mange miljøer, organisasjoner, lag og foreninger som ønsker seg et lokale de kan kalle sitt. Et sted for å holde møter og en arena for sosialisering, for å nevne noen behov.

De største snakker om egne hus. Når vi politisk snakker om et samisk rom mener vi egentlig et eget samisk hus, og vi er mange som har uttalt oss positive, og sagt at vi vil jobbe for et permanent feministhus i Trondheim. Vi kan fortsette å gjøre lista lang, og vi venter på en sak fra rådmannen som skal kartlegge både muligheter og behov.

Ut i fra den kunnskapen vi har er behovet større enn mulighetene, og det er mest sannsynlig at vi klarer å finne et hus av en litt betydelig størrelse slik at flere organisasjoner kan dele et hus slik at vi skaper et alternativt kulturhus - et organisasjonenes hus.

Etter tips og direkte spørsmål til rådmannen vet vi nå at det finnes et slikt hus.

Øvre Bakklandet 52, er et kommunalt hus som står ledig. For et beløp på fem millioner kroner kan det settes i stand å fungere som et slikt hus som så mange ønsker seg. Det bør drives på selvkost slik at kommunens utgifter kun er knyttet til istandsettelse og det å få på plass det juridiske.

Rådmannen lager en skisse med prinsipper, rammer og muligheter. Dette sende sut itl alle aktuelle organisasjoner og vi samle alle til et første orienteringsmøte. Dernest organisasjonene svare innen en tidsfrist om de ønsker å være med fra begynnelsen, og slik være med og skape dette stedets organisatoriske rammer og fysisk utforming.

Derfor nr. 4: Etablere et alternativt kulturhus i Øvre Bakklandet 52

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå