Kronikk:

Lekser eller ikke lekser, det er et spørsmål

Lekser er et omstridt tema i den norske skolen. Foreldre, lærere og politikere hører ulike ting når du sier ordet «lekser». Noen hører forventninger og optimalisering av elevenes læringspotensial, mens andre hører prestasjonskrav og stress.

Camilla Trud Nereid, Eva Elisabeth Belboe og Ella Ingdal diskuterer skolene uten lekser og tilrettelagt skolestart på barneskolen. I denne kronikken forklarer de hvorfor leksefri skole skal testes ut i kommunen.  Foto: Kim Nygaard

Saken oppdateres.

Lyden av barn som gjør lekser kan også være veldig forskjellig. Mange sukker, stønner, biter negler og feller tårer. Noen plystrer seg gjennom leksene og gleder seg over opplevd mestring og av å bli sett hjemme. Det viktigste formålet med skolen er å gi barna kunnskap og glede, tro på seg selv og vår felles framtid. Hva slags lekse gir du for å oppnå det?

John André Hansen 

Nina Lykke 

Eva Belboe 

Camilla Trud Nereid 

Cato Høve 

Mikael Lyngstad 

Hilde Klungsøyr 

Interessert i debatt og meninger? Les flere saker her.

På politisk bestilling gjennomfører Trondheim kommune i skoleåret 2019/20 et forsøk med leksefri skole. Hensikten er at Trondheims-skolen skal kunne få et bedre kunnskapsgrunnlag om sosiale forhold knyttet til lekser, elevenes læring knyttet til lekser og lekser i et familieperspektiv. Ved Byåsen skole og Romolslia skole skal det prøves ut en ordning hvor det ikke gis tradisjonelle lekser på 5., 6. og 7. trinn. Ved Flatåsen skole og Stabbursmoen skole skal det prøves ut en ordning hvor skoledagen utvides med inntil to timer pr. uke for elevene på 5.,6. og 7. trinn. Elevene jobber videre med tema og stoff som tas opp i den vanlige skoletiden, og får hjelp og støtte av lærere. I tillegg er fire andre skoler: Brundalen, Charlottenlund barneskole, Rosten og Vikåsen, invitert med som kontrollskoler. Her skal praksisen rundt lekser ikke endres, men resultatene dokumenteres.

LES OGSÅ LEDEREN: Vel verdt å prøve leksefri skole

Fra forskningen til den new zealandske skoleforskeren John Hattie, vet vi at lekser kommer på 94. plass over tiltak som har effekt på elevens læring. Annen forskning viser også at lekser brukt som generelt virkemiddel ikke virker (se f.eks. H. Coopers sammenfatninger av forskning om lekser fra 1989 og 2006). For at lekser skal ha positiv effekt må de tilpasses elevene på samme måte som i ordinær undervisning. Forskning fra Norge viser videre at jenter på 4. trinn kan ha godt utbytte av lekser i matematikk og naturfag, mens de har negativ effekt på gutters læring i de samme fagene, jf. Falch og Rønnings studie fra 2012 av lekser i realfagene i OECD-landene. Elever som kommer fra hjem med mange bokhyller har større utbytte av lekser enn elever som kommer fra hjem uten bokhyller, sier den samme studien. Digital lesing har ikke endret på dette fenomenet. Lekser virker i liten grad å være utjevnende.

Kan skolen finne bedre måter å samarbeide med hjemmene om den faglige utviklingen som treffer alle elevgruppene, både elever som lærer raskt og som har behov for store faglige utfordringer, og elever som sliter med å finne motivasjon for nye runder med tungt fagstoff på ettermiddagstid? Forsøkets (optimistiske) antakelse er at en kan finne gode løsninger for samarbeidet mellom hjem og skole omkring elevens læring og utvikling som ikke begrenses til tradisjonelle lekser.

LES OGSÅ: - Målet må være mer læring, ikke mer stress

Relasjonen mellom foreldre og barn og elevens opplevelse av sosial mestring og egen livskvalitet påvirkes av lekser. Hvor mange foresatte bruker leksene aktivt for å ta del i elevenes læring? Hvor mange foresatte føler at de kommer til kort når de forsøker å hjelpe barna med leksene? Hvor mange foresatte strever med å kombinere barnas behov for fritid og lek, fritidsaktiviteter og lekser? At eleven lærer seg en lekse, er ikke ensbetydende med at hun eller han utvikler egen identitet og tro på at fremtidens utfordringer skal kunne mestres i fellesskap med andre. Kanskje bør vi gi mer rom for elevens og familienes mulighet til å ta del i ulike fellesskap, fellesskap som også vil gi sosial og faglig læring, etter endt skoledag?

Utviklingsarbeid og forskning er en del av skolens normale praksis. Et forsøk med leksefri skole fritar ikke skolen fra å innfri kravet om elevenes læringsutbytte, og det fritar heller ikke hjem og skole fra å samarbeide om elevenes læringsmiljø. For at forsøket med lekser i skolen skal kunne gi det ønskede kunnskapsgrunnlaget, er forskere fra NTNU ved Institutt for pedagogikk og livslang læring og Institutt for lærerutdanning blitt invitert med til å forske på prosjektet.

LES OGSÅ: Leksefri skole – en svært dårlig idé, men veldig behagelig for mor og far?

Trondheims-skolen er helt avhengig av å spille på lag med elevene og foresatte for at skolen skal kunne utvikle seg i en positiv retning, en retning som gir eleven livsglede og tro på å kunne mestre framtidens utfordringer. Forsøket med lekser i skolen gir gode muligheter til å følge opp tenkningen som ligger i Trondheim kommunes oppvekststrategi for sterke barnefellesskap, Stein, saks, papir, og i overordnet del av den nye læreplanen.

Forsøket med lekser i skolen kan gi oss verdifull kunnskap om skolenes, elevenes og elevens familier sine erfaringer med og opplevelser av en skolehverdag med og uten lekser. Forsøket kan også bidra til en økt bevissthet omkring lekser i hele Trondheims-skolen.

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå