Debatt

Levende kulturby hele året!

Daglig leder Kristen Ramsøy-Halle i Dokkhuset ønsker å framsnakke helårsscenenes betydning for utviklingen av kulturbyen Trondheim og kulturregionen Trøndelag.   Foto: Kjell A. Olsen

Saken oppdateres.

Innspill til den lokale og regionale kulturdebatten: Som leder for en av byens mange og flotte konsertscener, er det naturlig at min agenda i den pågående kulturdebatten, er å framsnakke helårsscenene sin betydning for utviklingen av kulturbyen Trondheim og kulturregionen Trøndelag.

LES OGSÅ: Trondheim innvier nytt konsertlokale

Det skjer fantastisk mye i konsertbyen Trondheim. Samlet er denne virksomheten alene verdt en definert ambisjon i den pågående rulleringen av byens og fylkets kulturplaner. Helårsscenene omfatter hele musikkfeltet, inkludert formidling og produksjon innen de fleste sjangere. Eksisterende scener utvider kapasiteten, og nye scener etableres. Tall fra 2018: 1600 klubbkonserter fordelt på 27 spillesteder. Det tilsier 4-5 konserter daglig! Det er på disse arenaene Trondheim virkelig viser sitt format som kulturby.

Drivkreftene innen musikkfeltet er helårsscenene, som pumper og produserer 24/7, hele året. En bærekraftig musikkbransje fungerer heller dårlig uten helårsscenene. Om vi velger å fokusere på utvikling og rekruttering av utøvere, inntjening og lønnsomhet for utøvere og arrangører eller på kulturnæring og kulturturisme, er helårsscenen den viktigste motoren. Gjennom klare prioriteringer i lokale og nasjonale kulturplaner, må helårsscenene gis økonomiske muskler til å ta den risikoen og det ansvaret som kreves for å bygge et bredt og mangfoldig musikk- og konserttilbud. Det skaper en levende by og region; hele året!

LES OGSÅ: Det høres rart ut å skofte ut et så fint bygg

Det er all grunn til å applaudere ambisjonene om at kunst og kultur skal være en sentral drivkraft i utviklingen av by og region. Det skal fortsatt være et offentlig ansvar å etablere gode finansielle modeller og løsninger som sikrer produksjon og formidling, bredde og kvalitet, innen hele kulturfeltet.

Noen innspill:

· Helårsscenene/-helårsarrangørene må få en sentral og prioritert plass i de nye kultur- og handlingsplanene. Det er her nyskaping og utvikling innen musikkfeltet skjer.

· Dette må følges opp med en klar ambisjon om styrking og videre stimulering av allerede eksisterende og godt fungerende lokomotiver, som f.eks. Dokkhuset Scene. Scenen er av Kulturrådet definert som et regionalt sjangersenter av nasjonal betydning. Disse miljøene må gis økonomisk forutsigbarhet og langsiktighet gjennom et samkjørt offentlig spleiselag mellom stat, fylke og kommune.

LES OGSÅ: Kunsten å holde kjeft på konsert

· Å arrangere konserter er risikosport. Helårsscenene trenger tillit i form av flerårig utviklingsstøtte, som kan gi utvalgte konsertarrangører (les: viktig profiler for byen) en mulighet til å sette et enda sterkere fokus på innholdsproduksjon. Det betinger et økonomisk handlingsrom til å ta en slik risiko.

· Kulturkonsumet bare øker og øker, folk bruker penger på kultur- og konsertopplevelser som aldri før. Dette aktualiserer en fornyet offensiv for de kreative og kulturbaserte næringene. Med etableringen av Kreativt Norge i Trondheim, Innovasjon Norge m.fl., er dette en naturlig satsing som handler om å få en enda bedre inntjening og utnyttelse av det kommersielle potensialet for viktige næringer og profiler (utøvere og arrangører) med base i Trondheim/Trøndelag.

LES OGSÅ: Bygger ny konserthall med plass til 400-500

Samles vi om dette i politikk og handling, er det lagt et sterkt grunnlag for å styrke Trondheim sin posisjon som nasjonal og internasjonal kunst- og kulturby!


På forsiden nå