Debatt:

Kommunen og NTNU svarer foreldrepar med evnerikt barn: En skole for alle?

Foreldre med evnerike barn har tatt kontakt med Trondheim kommune. Det har ført til et samarbeid med NTNU, som beskrives i dette innlegget.

Trondheim kommune ser at det er et behov for mer kunnskap om elevgruppen, skriver innleggsforfatterne.  Foto: Terje Svaan

Saken oppdateres.

Fredag 16. august kunne vi lese i Adresseavisen en kronikk skrevet av et foreldrepar til en elev med stort læringspotensial og de utfordringene eleven og de foresatte møter i skolen.

Bekymringen foreldrene reiser er viktig og må tas på alvor, og Trondheim kommune ser at det er et behov for mer kunnskap om elevgruppen og høyere kompetanse blant lærere og personell i pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) for å sikre at disse elevene blir ivaretatt på lik linje med andre elever.

Interessert i debatt og meninger? Les flere saker her.

Eva Belboe 

Anne Berit Emstad 

Camilla Trud Nereid 

Bodil Svendsen 

INGFRID THOWSEN 



Etter henvendelse fra foreldre som beskriver tilsvarende bekymring, har kommunen tatt initiativ til et samarbeid med NTNU for å få et bedre kunnskapsgrunnlag og kompetanseheving. Elever med stort læringspotensial er i likhet med andre elever, ikke en ensartet gruppe: Det er ikke slik at har du møtt én, har du møtt alle. Noen av elevene er opptatt av å prestere best mulig, andre igjen er mer opptatt av å mestre, noen har utfordrende atferd, og ender kanskje med en diagnose. Andre fornekter eller skjuler sitt læringspotensial, noen dropper helt ut, mens noen har lærevansker eller en funksjonshemming i kombinasjon med stort læringspotensial (Betts og Neihar, 1988).

LES BAKGRUNN: Klarer vi å skape en skole for alle?

Dette er altså en variert gruppe hvor elevene har ulike behov for tilpasning i skolen. Det som for de fleste involverte virker uforståelig i norsk skole, er at om en elev skårer lavt på kartleggingsprøver, vil det utløse en rekke tiltak, mens en elev som har potensial til å klare mye mer enn trinnets læringsmål, ofte ikke utløser noen som helst ressurser.

Det er over tid vist at Norge stiller svakt overfor elever med stort læringspotensial, og spesielt gjøres det alt for lite i skolen for å bedre situasjonen og organisere tilstrekkelige opplæringstilbud for de elevene som trenger mer og raskere læring. Her finnes omfattende forskning. Ofte ser vi dokumentasjon på forsøk på å imøtegå elevgruppen, slik som kortsiktige løsninger hvor tiltak tilbys med visse deltakerkrav, basert på enten en karakterskala eller pådriv fra ressurssterke foreldre og lærere. Dette gjør at det er fristende å tilby elever som trenger noe ekstra, å flytte dem til høyere klassetrinn. Utfordringen ligger nettopp i at det er denne generaliseringen av elevgruppen forskere og andre fagpersoner over flere år har forsøkt å motvirke. Elever med stort læringspotensial og evnerike elever har i likhet med andre elever behov for et helhetlig opplegg som i imøtekommer alle sider ved læringsprosessen, ikke bare hastighet som eneste tilpasning.

LES OGSÅ: Rødt-kandidat og ansatt i kommunen: Vi må styrke barne- og familietjenesten

I enhetsskolen er eneste kriterium for gruppetilhørighet i hvilket år eleven er født. En konsekvens av dette er stor variasjon i elevprestasjoner i én og samme elevgruppe, noe som medfører store utfordringer for læreren. Opplæringsloven sier at «Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen, praksisbrevkandidaten og lærekandidaten». Så hvorfor får ikke alle elever den undervisningen de trenger?

LES OGSÅ: Barnehager skaper forskjeller i hvor fysisk aktive barn er

Vi mener at det må settes krav til lærerkompetanse og helst spesifikk fagkompetanse rettet mot elevgruppen, noe som også foreslås i flere forskningsrapporter. Denne kompetansen er ikke bare avgjørende for å imøtekomme læringsbehovet for eleven, den er også avgjørende for å identifisere evnerike elever, viser forskning. Dette har sammenheng med at evnerike elever ofte tenker annerledes og presenterer innovative og kreative løsninger. For at læreren skal kunne fange opp kreative svar, løsninger på et problem eller diskutere et fag på et avansert nivå, må også læreren være trent på kreativ tenking i fag (Goldin, 2017).

LES BAKGRUNN: Gradvis flyttes fokus fra omsorg til læring i barnehagen

Det finnes ikke en enkel oppskrift for å tilpasse opplæringen til denne elevgruppen. Verdifulle tiltak som Vitensenterets talentsenter og Kulturskolens lørdagsskole er ikke nok. For at tilpasset opplæring i fellesskapet skal lykkes, må læreren ha gode kunnskaper og ferdigheter i å lede klasser og opplæringsforløp der det brukes ulike organiseringer av klassen, med ulike pedagogiske og organisatoriske grep. Vi mener derfor at det er viktig å ha fokus på ulike typer tilrettelegging ved at vi øker læreres kompetanse om elever med stort læringspotensial, og vi håper at samarbeidet mellom kommunen og NTNU på sikt vil kunne bidra til bedre tilpasset opplæring også for elever med stort læringspotensial.

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå