Debatt:

Nå er det den tiden, igjen

Saken oppdateres.

Nå har nok de forventningsfull førsteklassingene og alle de andre barna som har forskjøvet seg opp ett trinn til, landa etter sommerferien og kommet litt mer inn i hverdagsrutinene. Og da er det den tiden, igjen. I overgang fra sommer til høst, hvert år. Fotografene som skal forevige de fine barna våre. År for år.

Lise Røsvik 

Jeg er den mammaen som noen ganger glemmer at det er fotografering. Og noen ganger så husker jeg det. Sånn er livet. Også må jeg faktisk si at de gangen jeg har glemt det, så har jeg endt opp med de mest ekte og fine bildene av datteren min. Altså. De gangene jeg har husket det, så har hun også vært fin.

Interessert i debatt og meninger? Les flere saker her.

For det jo noe med det å kjenne på den følelsen av å pynte seg. Det er jo en viktig følelse, å pynte seg for sin egen del. Og ingen andre. Å få kjenne på den stolte og gode følelsen som oppstår inne i kroppen når de føler seg fine.

I dag dumpa det ned en epost med et skjema fra årets skolefotograf. Supert! Jeg skumleser kjapt igjennom. Så stoppet blikket. Jeg måtte lese en gang til. Stod det virkelig det? Joda. Der stod det svart på hvitt. «Ønsker dere at Studio...fjerner temporære ting som buser, sår og matrester?»

LES OGSÅ: Tonje Brenna ble spurt om retusjering av sønnens barnehagefoto: – Alarmerende

Altså. Jeg vet liksom ikke helt hva jeg skal si. Jeg blir matt. Dette husket jeg fra i fjor. At VG kjørte en sak om det samme studioet. Hadde det ingen effekt? Klarte de ikke å ta bort den ene linja? Skal ingenting være naturlig lengre? Barn er skitne, har sår, er bustete på håret og har matrester i håret, på genser eller rundt munnen. De er nemlig barn! De bryr seg ikke. Det er vi som bryr oss. For mye. Om uviktige ting.

Jeg skjønner greia. Vi vil ha det perfekte bildet som kan henges opp på veggen. Men. Hvis du er som meg og glemmer fotograferinga. Og barnet kommer på skolen med bustete hår og matrester rundt munn. Så får jeg gå inn i meg selv og tenke. I år ble det denne versjonen. Vi har jo flere sider av oss. Både små og store.

LES OGSÅ: Skolebilder anno 1969

For ikke så lenge siden kom jeg over en danskserie. Om en litt uvanlig og kul lærer, ved navnet Rita. Hun hadde blitt lærer for en grunn, og det var for å beskytte barna mot foreldrene.

Ta det med en klype salt! Men jeg skjønner greia. For noen ganger så tenker jeg at vi foreldre går litt for langt. Og da er det greit at noen stopper opp og spør. Hvorfor gjør vi det? Er det for barnets beste? Eller for oss voksnes fasade utad?

Jeg er en sånn person som stopper opp. Og reagerer. Jada. Noen ganger går jeg sikkert for langt. Jeg har mange tanker. Rundt forskjellige situasjoner. Jeg er nok muligens født kritisk. I den forstand at jeg ikke godtar alt. Som god fisk.

LES OGSÅ: - Skolebildene skaper kjøpepress

Så jeg ringte til studioet. Og spurte. Hvorfor de tilbyr å redigere bilder av barn? Og hvorfor de fortsatt tilbyr dette når de fikk kritikk for dette i fjor? Svaret var kort og konsist, det er fordi foreldrene vil. Da tenker jeg. At da burde ikke vi foreldre ha den muligheten. For hvorfor skal vi redigere bildene til barna våre? Da fortalte jeg på en høflig måte at jeg aldri har opplevd å få den muligheten i andre barnehager og skoler, som forsatt eller som lærer. Da fikk jeg beskjed om at han var ikke rette personen å snakke med.

Det er greit. Jeg kan heller si i fra til Trondheims befolkning.

Hør, hør! Gode og fine trøndere! Kan vi gå sammen mot redigering av barna våre? Kan vi gå for det ekte? Og la barna våre få være barn. Med de busene, matrestene, skrubbsårene og bustete håret som de har? For hvilken beskjed sender vi ut til barna våre? Du er bra nok.

Bare ikke helt.

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå