Debatt:

Jeg er skuffet og forbannet

Valget er over, politikerne er valgt. I debatten vi har lagt bak oss har jeg savnet eldreomsorg, det har knapt vært nevnt.

Det har blitt «in» å snakke om skam, men det er en stor skam hvordan vi tenker eldreomsorg i Norge, skriver den engasjerte 80-åringen i dette innlegget  Foto: Kjell A. Olsen

Saken oppdateres.

Valget er over, politikerne er valgt. I debatten vi har lagt bak oss har jeg savnet eldreomsorg, det har knapt vært nevnt. Bompenger har vært mye mer interessant enn hvordan farfar og mormor har det. Alderen kommer til flertallet av oss, og brått er vi en usynlig, uinteressant gruppe. Eldrebølgen brukes stort sett som en trussel eller som en utgift. Nå er straks 68-erne med i denne gruppen og da får de erfare hvordan dagens eldreomsorg virker.

Vårherre forby at jeg havner på sykehjem, og jeg ber om at hvis sykehjem er aktuelt at de lar meg bevare såpass av vettet at jeg selv kan ta grep. Jeg orker ikke tanken på å bli sittende med fulle bleier fullstendig uten verdighet. Uten et snev av selvbestemmelse over mitt eget liv, må stå opp når de ansatte vil, må legge meg selv om jeg ikke er trøtt og har lyst til å se et TV-program senere på kvelden. På sykehjem blir man behandlet som småunger og må legge seg etter at barne-tv er ferdig.

Interessert i debatt og meninger? Les flere saker her.

Jeg må spise den maten jeg blir servert uten muligheter til ønske meg noe annet. Eldre på sykehjem må vente på at ansatte har tid til å følge på toalettet, gi en kopp kaffe/glass vann utenom faste spisetider eller gi meg personlige tjenester. Har ikke tid, har ikke råd. Alt skal gå etter skjema, her er lite personlig tilpassing.

Det gjør meg trist og forbannet å besøke sykehjem, her skjæres alle over en kam. Lange korridorer, en TV som står og surrer på stua, eldre som henger i en stol uten sysselsetting, mange sykehjem er rett og slett ukoselige. Er du havnet på sykehjem opphører du å være deg selv, med egen identitet, med egne følelser og meninger. Du blir en fremmed i en fremmed verden. Var ikke intensjonen at dette skulle være et hjem?

Det har blitt «in» å snakke om skam, men det er en stor skam hvordan vi tenker eldreomsorg i Norge. Dette er den generasjonen som la grunnlaget for den velferden vi opplever i dag, og de har fortjent bedre. De fortjener å bli sett og hørt, få omsorg og verdighet i livets siste fase. Før kommunevalget hørte vi svært lite om eldreomsorg, og jeg etterlyser nye og annerledes ideer innen en eldreomsorg som har hatt de samme svakhetene i årevis. Og hvor ble det av demenslandsbyen?

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå