Debatt:

Dette markedet er absurd

Mahatma Gandhi ble engang spurt om hva han syntes om den vestlige sivilisasjonen, hvorpå han svarte: «Det ville vært en god ide!» Hvis jeg ble spurt om hva jeg synes om norsk boligpolitikk, ville jeg svart: «En svært god idé».

Det som var av anstendig boligpolitikk ble ødelagt av Willoch-regjeringa i 1986, da de endret borettslagsloven slik at den leiligheten du bodde i, fritt kunne omsettes på boligmarkedet, skriver debattanten fra LO.   Foto: Jonas Skybakmoen

Saken oppdateres.

For det finnes ingen norsk boligpolitikk. De fleste partiene bryr seg ikke om det. De har overlatt til det kommersielle markedet å styre dette svært viktige området. Slik det er i dag har vi en forgjelda befolkning og ungdom som må bo hjemme eller til venner før de får råd til å skaffe seg en verdig bolig.

Svein Olav Aarlott 

Det som var av anstendig boligpolitikk ble ødelagt av Willoch-regjeringa i 1986, da de endret borettslagsloven slik at den leiligheten du bodde i, fritt kunne omsettes på boligmarkedet. Meglerne sto i kø for å «hjelpe» deg å selge til høyest mulig pris. De bidro til å presse opp prisene og veldig mange tjente store penger på tidligere subsidierte borettslagsboliger. Problemet er at senere regjeringer, uansett fargekombinasjoner, ikke har gjort noe for å reversere denne ekstremt skadelige liberaliseringen av boligmarkedet.

Interessert i debatt og meninger? Les flere saker her.

Boligmarkedet bidrar sterkt til nye klasseskiller, gjennom arv og de store prisforskjellene mellom sentrale strøk og bygda. Boligen har blitt en gigantisk ulikhetsskaper og sosiolog og kommentator, Kjetil Rolness beskrev det slik: «Salige er de rikes barn, for de skal arve boligmassen i de store byene.»

Nylig ble en 15 kvadratmeter «leilighet» uten toalett og bad solgt for 1,8 millioner – 120 000 per kvadratmeter, på Bislett i Oslo. Nylig solgte Obos, som profilerer seg som en sosial boligbygger, en penthouseleilighet i Frognerparken til 95 millioner kroner. Dette markedet er absurd! Historier som dette er vel kjent for alle - også i Trondheim.

LES OGSÅ: Utålmodige etter å kjøpe sin første bolig

I en rapport fra Norge Bank i 2017 står det at byggekostnadene i perioden 1992 til 2016 er litt mer enn fordoblet og boligprisene i byene har blitt mer enn tidoblet i samme periode. Nå er det på tide å begynne å snakke om velferdsprofitørenes søsken: boligprofittørene.

Dette må det gjøres noe med. I Trondheim kommunes langtidsplan samfunnsdel er prognosene at det må bygge omlag 1500 boliger hvert år fram til 2030. 18 500 boliger. Dette er store investeringer og for viktig til at markedet alene skal få styre dette.

Østerrikes hovedstad Wien har i 100 år arbeidet med sosial boligbygging. Byen har to millioner innbyggere. 500 000 av beboerne bor i borettslag der kjøp og salg er regulert. 200 000 bor i kommunale boliger, delvis støttet og fordelt av byens myndigheter. Fagbevegelsen og de sosialistiske partiene har gått sammen om å forsvare denne sosiale boligpolitikken. Zürich i Sveits og Hamburg har lignende tradisjoner som Wien. Det er ikke uten grunn at disse byene år etter år blir kåret som de beste byene å bo i.

LES OGSÅ: Mener metrobussene endrer boligprisene i Trondheim

Trondheim kommunen fikk rykte på seg å være et rødgrønt fyrtårn helt fra 2003, da vi kastet Høyre og FrP ut av Munkegata. Nå har Oslo tatt over. For at Trondheim igjen kan bli et fyrtårn må den absurde, vanvittige og fraværende boligpolitikken bli politiseres.

LO i Trondheim, Fagforbundet, Utdanningsforbundet og Sykepleierforbundet har gjennom sitt manifest reist følgende krav overfor de politiske partiene:

«Vil ditt parti etablere et kommunalt boligbyggelag som bygger boliger organisert som borettslag der innskudd og videresalg er regulert og ikke markedsstyrt?»

LES OGSÅ: Kan bli vanskeligere å få boliglån: Finanstilsynet vil kutte

Kravet støttes av Miljøpartiet de Grønne (7), Pensjonistpartiet (3), Rødt (5), Sosialistisk Venstreparti (8) og Venstre (3). Etter siste meningsmåling vil disse partiene få 26 mandater. De partiene som sier nei er Høyre, Frp og KrF, de fikk 18 mandater i valget mandag. Arbeiderpartiet og Senterpartiet svarer avventende. Disse to partiene oppnådde 22 mandater.

Hvis Arbeiderpartiet og Senterpartiet får tenkt seg om bør de orientere seg i retning venstrepartiene for å virkeliggjøre ideen om å lage en boligpolitikk som regulerer det frie kommersielle boligmarkedet.

Fagbevegelsen er klar. Mange partier er klar. Fagfolk venter på initiativ. Bygningsarbeidere venter. Beboerforeninger og borettslagsstyrer vil mer enn gjerne delta i en prosess for å finne nye veier. La oss komme i gang etter valget. 10 000 av de 18 500 boligene som skal bygges de neste ti åra bør omfattes av reguleringer for omsetting og kjøp.

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå