Debatt:

Kjære bygningsråd: Når er det nok fortetting?

Vi etterlyser svar på hvordan bygningsrådets vedtak av 25. september i fjor blir fulgt opp og «håndhevet» i plan- og byggesakskontorene. Bygningsrådet vedtok at fortetting skulle skje med kvalitet.

Debattanten ønsker klare svar på hva bygningsrådet mener med fortetting.  Foto: faksimile fra adresseavisen april 2018

Saken oppdateres.

Nå er snart et år gått og vi ser lite av denne kvaliteten som så fint ble vedtatt. Eller i hvert fall kvalitet slik vi definerer det. Saksbehandlerne vedtar bygging som etter vår mening er i strid med både lover, retningslinjer og veiledninger. Naboers meninger og klager blir ikke tatt til etterretning, og vi ser at det nesten ikke er noe poeng i å levere nabomerknader. Saksbehandlerne ser også ut til å ha ulik tolkning og noe en saksbehandler avslår, vedtar en annen. Ingen ulemper for naboene eller nabolaget er store nok, og er «godt innenfor for hva man må kunne akseptere i forbindelse med fortettingsprosjekter».

Bente Hjertås  Foto: privat

Interessert i debatt og meninger? Les flere saker her.

Plan- og bygningsloven er en såkalt rettighetslov, som innebærer at kommunen skal gi tillatelse til et tiltak om det ikke er i strid med loven og arealplaner. Vi ser at selv om vi nesten kan bevise at tiltakene er i strid med loven på flere områder, blir det gitt tillatelse. Vedtak synes å kopieres og limes og det florerer med standardfraser som «at tomta bebygges er innenfor det som naboer må forvente» og «ansvarlig søker har svart på nabomerknadene på en tilfredsstillende måte». Saksbehandler går ikke inn i hver enkelt detalj, men er fornøyd med svaret ansvarlig søker har gitt. Saksbehandler debatterer ikke hvorvidt fordelene for utbygger er større enn ulempene, så lenge bygget er innenfor meterkravene i loven. Lovens formålsparagraf blir tilsidesatt så til de grader.

Det er jo overhodet ingen forutsigbarhet, annet enn at vi naboer bare må godta alt av fortettingsplaner. Vi skal tolerere årevis med usikkerhet, levere x antall nabomerknader som ikke blir hensyntatt, vi mister nattesøvn og livskvalitet. Området vi bor i har ikke reguleringsplan, og vi har bedt om dette i årevis, slik at vi kan få en forutsigbarhet.

Området er preget av mange enkeltprosjekter uten helhetlig plan. Stedskarakteren er absolutt i ferd med å bli ødelagt. Sammenhengende grøntområder blir rasert, hagerom blir lite koselig å oppholde seg i på grunn av biler, og trafikksikkerheten er på faretruende nivå.

Så kjære bygningsråd, kan dere svare på følgende: Når er det nok fortetting? Hva er fortetting med kvalitet? Hvilke instrukser har byplankontoret og byggesakskontoret fått for å følge opp vedtaket?

Nye bygg/fortettingsprosjekter blir ikke solgt, og vi som allerede bor her opplever forringelse av livskvalitet så vel som økonomiske verdiforringelser. Leiligheter/hus som blir påvirket av fortettingsprosjekter blir vanskelige å selge.

Vi savner forutsigbarhet og vi savner at politikerne tør å bruke de midlene de allerede har mot profitører. Kommunen har anledning til å avslå fortettingsprosjekter der ulempene for naboer er større enn fordelen for utbygger. Hvorfor kan ikke kommunen begynne med å følge sine egne retningslinjer?

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå